det er kveld.
vinteren ligger å
murrer på utsia av huset, sånn den har
murra de siste månende. jeg har
knurra mye tilbake. tenkt
pokker ta den glatte
isen
midt på
veien der jeg tråkker og
kjenner strømmen av signaler
mobiliserer hormoner slipper løs
adrenalin reagerer korrigerer og før
jeg i det hele tatt er klar over at jeg holdt på å gå på
trynet, har jeg allerde klarte å hente meg
inn
det er en utrolig kropp vi har
arvet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar