Siste dag før påskeferie. Første dag jeg har forsovet meg. En halv time. Ikke værre enn at jeg rekker være med fra start.

Morgenluften er full av ti betydningsfulle grader. Alt lever igjen. Livet tar til for å leve en ny sessong. Vær med. Lev! Pust!

Det skvulper i hodet mitt

Det jeg ikke vet noe om, er
det som gjør jeg tenker :
jeg vet!

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke
før jeg har tenkt det. Tankene
vi kjenner
er bare dampen på et stort hav.

Jeg er det ubevisste i vold. Et
meg jeg i beste fall
bare aner.

Det er spennende
for den lette dampen å prøve å ane det sammensatte havet.

På godværsdager er det mye damp. Jeg får god tilgang
på meg selv. Tåkelaget om morran
gjør bloggskriving
spesielt spennende.

Å sette pris på

Når det gjelder å sette pris på de små tingene:

Lyden av vekkerklokka skrapte meg i øret. Jeg lå og satte pris på stillheten etterpå. Var salig i søt sirups mellomtilstand, før jeg måtte møte dagen.

Tunga over gatte tenner etter tannpuss.

Regnet var iskaldt i ansiktet på sykkelen. Men gleden boblet lett med motstanden i pedalene. Fart på sykkel er å kjenne friheten.

Med god tid satt jeg anpusten på kjøpesenteret og ventet på bussen. Satte pris på den tørste innpusten og den tilfredstilte utpusten. Tørst, fornøyd, tørst, fornøyd. Inn, ut, inn, ut.

Å puste er å være nær det mirakuløse hele tiden.

Hi

knapt et spor av snø ligger igjen i byen. 3 lange måneder i snødvale er over. Nå er det snøen som er gått i hi.

Oi oi. Enda flere billiettkontrollører. Men ingen busspåsnikere å ta på fersken.

På ske i sik te.

Sykkelen den nye

Femten minutter forsinka, men mange sykler igjen. Jeg tok meg sjøl med på sykkelauksjon i går.

Den en tykk-dekkede støt-bedempede terrengsykkelen etter den andre. Men så så jeg den. En bysykkel-elegant med bølgeformet styre, baggasjebrett og digert ultra-konfertabelt sete. Og ikke minst en dynamodrevet lykt som funka. 100! 150! To hundre kroner! 300! 350! Fire hundre kroner! Første gang andre gang og solgt for fire hundre kroner. Røverkjøp tenkte jeg.

Så i dag fløy jeg på to hjul til bussen. Det gikk som en vårdrøm.

Snøen er snart en erindring. Var det egentlig så kaldt i vinter? Lysere dager. Fuglesang og engansgriller.

En ny dag

Sur morran stemning start. Trøtt som en pæreskrott, regner det i luften, faller kjettingen av og fingrene blir oljete. Men det er ikke så ille. Snøen har mistet strupetaket, og holder seg bare i en tynn finger. En finger trekkfuglene snart vil hakke opp.

Vekterjugend

Etter heftig regnvær i natt, var brøytekantene nede med en halv meter. Nå er det mer her og der, enn over det hele. Sykkelen klarte seg fint og holdt på kjettingen hele veien. Skateboard-gutten var ute og trillet på brettet sitt.

Det sitter et par hr og fru østeuropeiske oppiåra foran meg på bussen. Det er noe sjarmerende med den stille omsorgen de viser hverandre. Jeg har sett dem samle tomflasker i byen.

Oida. Her var billettkontrollørene på plassen sin, rundt i bussen, for å banke unge og gamle opp, for manglende billett. Jeg hadde heldigvis periodekortet mitt. Ingen ble tatt.

Sykla til bussen i dag, med forvirra snøfnugg vimsende ned fra himmelen; unnskyld, sa de. Men vi er visst kommet til feil årstid. Ja, det er bare å bli borte, sa asfalten som endelig følte seg nokså bar. Og snøen smelta da den traff bakken.

På torsdag er det ny sykkelauksjon. Da er håpet å by på nok en rusten perle. Jeg tror den jeg sykler på nå, ønsker å trø av med pensjon. Den mister kjettingen mye nå. Den glansfulle tida er forbi.

Tenkte jeg skulle nevne fuglene. Som, etter en radmager vinter, holder motet oppe med å spille vårens preludium for den som vil høre. Hør, det er fine sanger.

Asfalt

Mer snøsmelting. Tenk

at bar

asfalt kan bli en så fin ting. Ikke

for å snakke om tørr

asfalt

Vårs sammen

Alt smelter og vårskoa er etablert som fottøy. Mulig det ligger en del snø igjen, men den ser jeg ikke. Jeg ser bare de grønne knoppene på trærne, spretteklare, som en gradvis varmere gryte, full i maisfrø.

Dagens musikktips er Local Natives. Poppkornmusikk for vårklare følelser. Grønnfrisk energi.

Temperaturen er på vår! side. Vinteren er subtraksjon, der summen alltid er negativ. Våren er addisjon - alt er med positivt fortegn. Da må vel sommeren bli multiplikasjon og høsten divisjon?

Her stopper bussen.

BURMA VJ, Danmark, Norge, 2008

Filmen handler om opptøyene i Burma, høsten 2007. De fleste husker nok buddhistmunkene som protesterte i gatene i Yangon, og som ble banket og skutt på av det militære. Mye av det billedmaterialet som ble brukt av vestlige medier, kom fra en gruppe som kaller seg DVB, Democratic Voice of Burma. De satte livet på spill med kamera i gatene for å filme oppslutningen til den fredelige demonstrasjonen, og etter hvert, hvordan de militære grep inn med makt for å få kontroll over situasjonen. Men denne filmen handler om mer enn en rekke hendelser i historien. Den handler om å tro på noe som er større en seg selv, og om mot til å dø for denne troen.

Dokumentaren er produsert av Anders Østergaard som er fra Danmark. Co-produsenten skal visst være norsk. Hovedkvarteret til DVB er i Oslo.

Filmen er nominert til Oscar for beste dokumentarfilm.

Anbefalelsesverdi: 10(10)

BLIKKTROMMEN, Tyskland, 1979

Et skudd i blinde. Men tittelen låt kjent. Samme med forfatteren bak boken: Gunter Grass. Nobelprisvinner og det hele. Filmen varte i 2 timer og 15 minutter.

Men skuespillet var fabelaktig!

Anbefalelsesverdi: 2(10)

GITARMONGO, Sverige, 2006

En film jeg tenkte fort kunne gi meg flere svenske film-øyeblikks-gullkorn. Men nei. Denne filmen melder jeg pass på. Fikk ikke helt tak i...ja, det filmen prøvde å formidle. Det den skal ha for, er å være en helt annen type film, enn det man tenker på, og assosierer, med ordet film.

Manus og regi av Ruben Østlund.

Anbefalelsesverdi: 3(10)

spennende film på kino 12. mars

Hurra for spennende filmer.

Hurra for spennende mennesker.

Hurra for spennende mennesker på film.

rar og fin svensk film

Å du levande, Svensk, 2007

Svenskene, ja de kan sakene sine. De har både det sære og det morsomme og det estetiske i sine filmer på en gang. Norge har sort sett bare det sære.

Det er vanskelig å gi en enkel karakteristikk av denne filmen. For den er så rar. Men den er fin. Ja, rar og fin og morsom og rørende. Vi blir ikke kjent med noen, men vi lærer mange å kjenne. Vi får ikke historien bak hver enkelt personlighet, men vi ser personligheten komme til uttrykk i øyeblikkene. Når de spiller seg ut i rare og fine situasjoner. Jada. Rar og fin svensk film.

Anbefalelsesverdi: 6(av10)

fransk bølge

Jeg hadde en plan.

Om å skrive ned alle filmene jeg så

dette året

bare for å ha en liste, eller oversikt.

Jeg begynner for to dager siden:

A bout De souffle, Fransk, 1960

Det var sånn at jeg snublet over en tråd om fransk film her forleden. Det vil si, den nye franske bølgen, som raste som en filmlærretets tsunami på franske kinoer fra slutten av 1950-tallet. Nye oppadstormende regissører tok grep om det de mente var en fransk filmtradisjon i stivnede former. Så de begynte lage filmer på sin egen måte. Frisk frekk fransk film.

Breathless,eng. tittel, er regissert av Jean-Luc Goddard, som også debuterte med denne filmen. På en måte med brak og brask og bram, om jeg har forstått historieskrivningen riktig. Og det er ikke vanskelig å forstå, for selv i dag, dirrer denne filmen av en råhet som ikke viker tilbake, selv for vår tids aktuelle friske frekke. Jada. Fin fransk film.

Anbefelelsesverdi: 7 (av 10)