Lyden av vekkerklokka skrapte meg i øret. Jeg lå og satte pris på stillheten etterpå. Var salig i søt sirups mellomtilstand, før jeg måtte møte dagen.
Tunga over gatte tenner etter tannpuss.
Regnet var iskaldt i ansiktet på sykkelen. Men gleden boblet lett med motstanden i pedalene. Fart på sykkel er å kjenne friheten.
Med god tid satt jeg anpusten på kjøpesenteret og ventet på bussen. Satte pris på den tørste innpusten og den tilfredstilte utpusten. Tørst, fornøyd, tørst, fornøyd. Inn, ut, inn, ut.
Å puste er å være nær det mirakuløse hele tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar