Sykla til bussen i dag, med forvirra snøfnugg vimsende ned fra himmelen; unnskyld, sa de. Men vi er visst kommet til feil årstid. Ja, det er bare å bli borte, sa asfalten som endelig følte seg nokså bar. Og snøen smelta da den traff bakken.

På torsdag er det ny sykkelauksjon. Da er håpet å by på nok en rusten perle. Jeg tror den jeg sykler på nå, ønsker å trø av med pensjon. Den mister kjettingen mye nå. Den glansfulle tida er forbi.

Tenkte jeg skulle nevne fuglene. Som, etter en radmager vinter, holder motet oppe med å spille vårens preludium for den som vil høre. Hør, det er fine sanger.