Det jeg ikke vet noe om, er
det som gjør jeg tenker :
jeg vet!
Jeg vet ikke hva jeg skal tenke
før jeg har tenkt det. Tankene
vi kjenner
er bare dampen på et stort hav.
Jeg er det ubevisste i vold. Et
meg jeg i beste fall
bare aner.
Det er spennende
for den lette dampen å prøve å ane det sammensatte havet.
På godværsdager er det mye damp. Jeg får god tilgang
på meg selv. Tåkelaget om morran
gjør bloggskriving
spesielt spennende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar