Så kom solen

Så kom solen. Og det ble varmt. Svettende varmt. Og lyst. Men altfor varmt. Dampende varmt. Vått. Klamt. Stramt. Tørr i munnen. Tørst. Et digert øye, steker meg i ryggen. Svir huden av meg i nakken. Jeg snur meg. Ansiktet mitt freser i byller og svidd skjegg. Øynene mine fordamper og størkner. Jeg renner i kne og knekker sammen. Kun arbeidsklærne mine ligger igjen som et brunsvidd bevis på solens drepende kraft. Bak meg durer det i en vifte, og vrom, den durer fram og, vrom, tilbake, og blåser sin kjølige, vrom, luft, ut i rommet, og på, vrom, meg. Ut av vinduet kan jeg se klær ligge spredt, men ingen mennesker. Solen står som et ondt øye på himmelen, og alt er ulmende stille.Vrom.