Plutselig var jeg på sykkelauksjon. Plutselig stod et slags vidunder av en sykkel på podiet, og jeg var plutselig den første og eneste som gav bud. Hundre kroner. Done deal. Femti kroner til, og jeg fikk skiftet en dårlig slange tìl en ny.

Så i dag kom jeg, kry som en krokodille, på min splitter nye, skikkelig gamle Vello, på vei til jobb. Snakk om gullstund, morgenmunn og john blund på en gang.

Så vidt jeg har forstått, er Vello DBS, før DBS. Den er sykkelens svar på luftputebåter. Den rullesvever.

Men jeg er bekymret nok til å lage en tsunamirynke i pannen. For i min iver etter å sveve til jobb, glemte jeg låsen. Så jeg håper på helligdag for sykkeltyver. Der de synger sanger sammen og gjør andre hellìgdagsting for sykkeltyver. Alt annet enn å stjele tohjulinger.