solnedganger og skyggekastinger

Romjula er som et usedvanlig langt gjesp, der munnen står på vidt gap og tar i mot feit mat og søte ting og kullsyreholdig leskedrikk og druepressede dråper med garvestoff. Øynene rekker nesten ikke lukke seg opp, før de blir lukket igjen, fordi dagen har bare to våkne timer.

Midt i denne tida, klarte jeg en dag å samle nok energi til å reise meg opp av sofan, gripe kamera og stavre meg på to stive bein ut i romjulslufta. Der møtte meg en luft, som klippet kalde minusgrader og stappet dem ned i nakken på meg. Og noen interessante motiv.

Det første bildet: jeg drister meg å poste bilde av en solnedgang. En solnedgang har jo alle sett. Og kan fort bli litt je je sette førr. Men jeg likte dette bildet her. Fikk fanget noe av det intense lyset jeg kom ut for der, når sola sank i sjøen.

Her industri. Røyk. Klare sjøen og et godt lys.

Ny personlig rekord i å fange skyggekast. Lesere som har fulgt bloggen en stund, vil huske skyggekastfunnet mitt fra tidligere i vinter(traffikkskiltskyggekastet). Dette skyggekastet forbedrer min personlige rekord med flere meter, og jeg stiller gjerne som kandidat i NM i Skyggekasting. Kanskje til og med EM. VM ligger nok litt for høyt oppe ennå(legg merke til:sporten har fått sin første tilskuer(hun sa det var intenst og spennende, kanskje, om hun hadde blitt spurt))