fredag, desember 05, 2008

Nei.

Sykkeltyvene hadde visst vanlig arbeidsdag. For da jeg kom fra jobb i går, var Vello, nei, ikke der jeg parkerte den. Jeg ble jo selvsagt forbanna forbanna. Og bonusen for å glemme låsen, var en deilig gåtur hjem i mumlende fy-ords-brus. Akk.

Seinere på kvelden, stakk jeg en tur ut for å lufte frustrasjonen i bånd(jeg kunne jo ikke bare slippe den løs. For da visste jeg ikke hvem den ville bite). Jeg tuk en tur med en god venn, og jeg øste generøst fra en plaget, nei, irritert sjel. Det var noe med en sykkel. Noe med en som lignet ganske mye på. På akkurat den som. Ja. Akkurat den som ligger der. Høl i Hue! Og der lå Vello. Velta og slengt,men like hel og fin. Det var som et sykkelmirakel. Den bortkomne sykkel.

I dag kom jeg på vello, med ipod og sveva på en fredagsbris på vei til jobb. Uforbanna uforbanna.

4 kommentarer:

Anonym sa...

HURRA!!! Historien er full av sorg og glede. Skulle ikke laget et film-manus?

Utro sykkeleier glemmer sykkellås. Første gang blir han tilgitt. Andre gang går sykkelen i fra ham. Fortvilet og lei seg humrer sykkeleier, men skjebnen er full av overraskelser.

Familien sa...

Nei og nei i tankene..så et lite håp og sååå en lykkelig slutt..Mer spennende enn krimserien på tv!!

Anonym sa...

Ja, litt betre enn: " Faen. Nokon stjal sykkelen min idag. Blei veldig sint. Men så fann eg den plutseleg igjen då eg gjekk ein luftetur om kvelden. Snakk om flaks. Hurra. " Ergo, nokon er skapt til å skrive veldig bra. Nokon er skapt til å skrive dagnotater.

svakaffi sa...

lykken er en sykkel, gammel.