Så var det, og sånn blei det. På ingen annnen måte enn forventet. Akkurat sånn skulle være.

Etter de tre nødskrikene fra klokka, går morran på skinner. Lite er overlatt til tilfeldighetene. Rutinene er lagt opp til at jeg kan gjøre dem i søvne. Iallefall i sterkt nedsløvet trøtt tilstand.

Interessant?

Antagelig lite.

Egentlig, hvor sann, og ekte er klekkmais? Bør jeg bloggransake meg grundig. Legge om stilen? Heller skrive om viktige ting?

Nei. Aldri har usannhet satt sine spor her. Overdrivelser kanskje. Men løgn ei. Og hvor mer livsnært enn bussturen til jobb er det mulig å komme? Yeah, thats right!