toppers 8002

Nå er det komme til dèt, at jeg må begynne å tenke tilbake på året som gikk. Hvor i huleste blei det av og så videre...åssen musikk bleika sjela mi og holdt den tilsynelatende fluor-tabelett-hvit. Egentlig har jeg vært passe utdatert på tidsaktuelle skiver, det har vært et år med mye sølegraving i tiåra bak oss. Ei og aen skinnende låt klarte jeg å finne. Sitter å lurer på om jeg skal spikre opp ei ti på tavla, bare sånn for show. Blir like mye for meg sjøl å finne ut hva jeg egentlig har hørt på, som for eventuelle interesserte å sjekke ut mulig snadder og snask.

Nei. NÅr jeg tenker etter, blir det for vanskelig å rangsette låtene. Det får bli ei TI-PÅ-FØRSTEPLASS 2008-LISTE.

Denna første snubla jeg tilfeldigvis over i sommer på det lille nystarte forlaget til flamme forlag. flammeforlag.no ca tror jeg. Snadder låt som, når du først har laget et lite spor i sjela forn, så sittern som spikra. Jeg spiltn tre ganger daglig, hele den klamme sommern. Det gjør ikke sangen dårligere i dag, med sånne assosiasjoner, midt på kalde vintern. Jeg digger den metalliske fuglekvitringa i bakgrunnen som står så deilig til det gitarmyke siget. The durutti Culimn, fra albumet, the return of durutti culumn.



Denne andre låta er fra the Mountain Goats og albumet the sunset tree. Låta heter This Year. Kunne like godt vært 10 andre låter, men så blei det denna. Han der John Darnielle skriver og synter som en, som virkelig har noe å skrive om. Det dreier seg om mye gjennomlevd smerte, men uten at det blir selvmedlidende og bløtt som en blodskorpe som ikke har stivna skikkelig. Jeg har hatt utallige utrolige sykkelturer med detta albumet på øret og vinden i håret.



Nummer tre er fra ei plate som egentlig burde være med som et hele. Jeg kjenner knapt navnet på ei låt, for jeg settern på en og spiller gjennom hele. Men så har plate detta høsthalvåret gjort entrè bare the shins har klart tidligere blandt mitt ørepublikum(alltid to i salen). Men skulle jeg skille ut en sekvens jeg digger særlig, må det bli sangen Bunny Aint No kind of Rider, fra plata Hissing Fauna, Are you the Destroyer? Og bandet er selvsagt? of Montreal. Hadde det ikke vært for brodr, som hardnakka snakka kred til forsvar for denna, så hadde jeg neppe gittn like mange gjennomlyttinger for at den skulle sitte, som jeg gjorde. Takker for det.



Den fjerde kom inn i samme periode som sang over, og kunne jeg først nesten ikke fordra. Altså, for et kjas og mas på den skiva som blei rosa himmelhøyt rundt i musikkmedia. Men som på mystisk vis. En dag satt låta, of forsåvidt hele plata som en kanonkule. Sangen Dancing Choose fra plata Dear Science av TV on the Radio. Om morran, når jeg står med tannbørsten i kjeften og gurgle-break-danser til denne sangen på det lille badet mitt, da skulle noen hatt et lite webcam og youtube. Heldigvis ikke.



Femtemann kom inn i livet mitt, først som et spor på i en sær(men kul) komedie(Darjeling Unlimited), der jeg først ikke beit meg særlig merke i den. Men så dukkan opp på last.fm-radion min og peisa vettet av en stakkars sykdomspreget kis, en tidlig vår. Sangen fenger på en god måte, og jeg kjenner hjertet mitt ta bassrytmen i sangen og slå med.



Seks i rekken. Var det en sang jeg helst skulle sett som brus. Tappet på flaske og kald i kjøleskapet på en varm sommerdag. Sangen er det ypperste av organisk elektronica som er klart skapt av mennneskehender på elektroniske knotter. Det er ikke første året jeg klamrer meg til denne sangen, spesielt nå om vintern og høsten når sola er lat vinden har hjemmealenefest med regnet. Sangen er Peacock Tale, fra Camfire Headpfase, og bandet heter Boards of Canada.



Lenger kom jeg visst ikke. Tida strakk ikke til, og jeg fikk problemer med finne sanger som virkelig har satt dagsorden året 2008. Mulig jeg kommer tilbake med de tre siste seinere...Men så blei det SYV PÅ FØRSTPLASS-LISTA 2008, intill videre. Jepsi.