søndag, oktober 19, 2008

uff for en lang bloggtekst.....................................................................

Det er skikkelig høst på gang. vinden rusker en i håret, der man sykler til byen på sin blå sykkel, med paraply i den ene hånden og forventninger i den andre. saken er biff. eller, bergen internasjonale filmfestival.

med høsten i helene,
åpner jeg dørene
til magnus barfot,
står opp fra de levende
og setter meg,
for å oppleve de udødelige
på film.

vel, fullt så høytidelig var det nok ikke. men det er akkurat sånn jeg ønsker å tenke tilbake på det.

i dag (lørdag) var det duket til storslått kinohøytidelighet. programmet var allerede satt. 3 helaftenser på en helaften. og for å gjøre det enda litt mer helaften, ble den innledet med et gripende godt måltid chicken og biff teriaky.

vel grepet
trasket vi i høsten
i vind
i regn, til magnus barfot. på veien gikk vi og til innkjøp av nødvendig stæsj og ting(vann og snus og snop). det var egentlig ikke folksomt utenfor mb. jeg husker jeg tenkte det.

vel satt
i kinostolen, sank kinomørket ned over oss. jeg visste egentlig skikkelig lite om filmen som skulle til å snurre der på det hvite lerretet,
men at det hadde noe med david lynch å gjøre visste jeg, for på billetten stod det: ONE NIGHT STAND WITH DAVID LYNCH. ja. vel. egentlig var det en tredelt affære(og ikke èn hot sak).
der første
del, var fem episoder av et prosjekt de reiser 20 000 miles i løpet av 70 dager og intervjuer 120 personer i usa. hver av disse intervjuene blir til en episode. vi fikk se fem episoder bare. ærlige. rare. sjarmerende. og vi fikk vite at resten skal komme på davidlynch.com, som gratis downloads. etter de fem første å dømme, er de vel verd å kikke ,og se, litt nærmere på...
det andre
møtet var en slags halvtimes dogmedoku(filmet med håndholdt kamera)om hvordan lynch jobber i jobben sin. man får et inntrykk av at mannen kan jobben sin. ja ganske...
det tredje
møtet er vel det artigste. av alle mulige og umulige ting(det går å lage film om), får vi servert et fjernsynskjøkken, med lynch selv som kokk. han er ikke særlig avansert. men får det hele til å bli ganske så apetittvekkende. filmatisk sett. maten ser heller sped og smakløs ut....ja. så drysser kinolyset ned fra taket. mange klapper...

en kopp kaffi i pausen

mørket dimmes på ny. ny film. BEAUTIFUL LOSER. hva handler den egentlig om? så mye. et knippe kunstnere, som finner sammen og gjør det de liker best. gjør det de må, for å overleve. de er alle noe litt rare og sjarmerende. kanskje fordi,de er så ærlige. følsomme. og kunsten er det som holder de gående. med sjokoladesmak på tungen og snusen oppunder leppa, fryser jeg lett nedover ryggen, og koser meg, gjennom hele denne filmen.
og når
lyser trimmes(hva er det motsatte av å dimme?)fra taket, klapper mange.

en ny flaske med vann i pausen

lyset forsvinner og jeg ser kinosalen er vesentlig tynnere i håret mellom gangradene. ikke så rart. klokken er elleve og det er lørdagskveld. og hva slags film er det egentlig? jeg vet nesten ingenting. på billetten står det HUNGER, og jeg vet den har noe med nord-irland-problematikken å gjøre. æh. jeg er forberedt på en flopp. en fadese. en film som ikke topper hele driten, men er en del av regelen; du har ikke flaks med tre filmer på rad. så snurres det film. og så forsvinner tiden.
innimellom kommer jeg til meg selv og tenker, ja faen, dette er bra. ja, for det var det. handlingen foregår i et fengsel på begynnelsen av åtti-tallet, der vi møter en gjeng fanger som er blitt tatt for terrorvirksomhet i forbildelse med kampen om et løsrevet nord-irland. harde kår å leve i disse fengslene. og handlingen utspiller seg rundt dette. men det som tiltrekker med denne filmen, er filmingen. den er reinspikka perfeksjon. rett og slett.
ja
så kommer lyset til syne igjen, og nå er det merkelig nok ingen som klapper. jeg klapper inni meg.

ut av salen blir vi skuflet videre ut gjennom en nødutgang for at kinoen kan stenge så fort som mulig, så det blir ikke tid til å gå på do. hva kan man gjøre? komme seg hjem og tisse så fort som mulig. og så fort som mulig lage en liten(jeg burde satt liten i hermetegn, men så liker jeg så dårlig å sette ting i hermetegn, så da skriver jeg heller at jeg burde ha gjort det, i en liten(denne burde jeg og satt i hermetegn)parenteskommentar)blogg om biffsukesessen.

vel fornøy sovnet jeg,,
vel etter hvert

Ingen kommentarer: