Det gikk raskere å sykle til bussen i dag. På sykkelen i sølv, med 27 gir. Men det var ikke det samme. Alt gikk sä fort og smurt. Så uhørt stille.
For å mimre over den gamle sykkelen, tar jeg med et bilde av en gammel apache-sykkel, kledd i disco-drakt med pelssete. Et kunstprosjekt jeg fanget opp på min tur til voss her forleden.
6 kommentarer:
Raskere schmaskere.
Men jeg bør kanskje ikke la min frustrasjon over vrakingen av den blå sykkelen gå utover deg. Jeg vil tro du drøyde det i det lengste, selv om du sikkert kunne ha utnyttet den som sparkesykkel enda noen uker.
Men hvordan er den sølv sykkelen? (se, selv det ser og høres feil ut...)
Ja det var til det desidert lengste. Selv konstant oljete og skitne fingre etter kjedereperasjon, var utholdelig. Det ble for ueffektivt å bruke den som spark. Rett og slett.
Silver er kun en midlertidig løsning. Jeg håper å skaffe meg en like gammel og like god og like kul sykkle rett rundt hjørne der i framtiden...
Høres bra ut. At sykkelen er midlertidig, altså. Og at det var til det lengste. Noe sier meg at jeg kanskje ikke burde ha tvilt på det.
Sa du gammel og kul?
http://www.sykkelplassen.no/Default.aspx?aid=1176&did=484926
Tror han refererte til en sykkel, ikke noen i familien.
ho ho! den satt k! sykkelen vekket interesse. ja. må sjekke ut nærmere.
Legg inn en kommentar