Med de lengste beina mine, måtte jeg sprinte til bussen etter jobb. Kaste føttene framfor meg så, langt jeg klarte, og passe på at kroppen min hang med. Håret hadde flagret i vinden,hadde jeg hatt noe. Og pusten stod som pimpette pluralis(medisinsk for å puste tungt). Men jeg rakk da bussen. Og med irriterende god margin. Fint å være sliten på en buss. Forflytte seg uanstrengt anpusten. Kanskje tenke litt. På snø foreksempel. Eller på helt andre ting. Der er det en som løper for å rekke en buss. Pimpette pluralis. På gjensyn, lyser det rødt,helt framme i bussen. Og jeg skal av.





[powered by MOMAIL]

Free Mobile Mail

For Everyone

http://www.momail.org