Klokka er halv åtte. De nye hanskene
sitter godt på de gamle hendene.
Den nye lua er litt for stor.
Ut.
Og lufta treffer meg som
istapper i øynene. Og jeg
kjenner rimfrosten bre
seg på innsia av lungene.
Sykkelen liker dårlig kulda
og vil ikke opp fra laveste gir.
Jeg føler meg rar
der jeg trør for harde livet,
uten særlig å få noe fart.
Men jeg rekker bussen.
Her er luer i alle farger og
fasonger. Stikker opp fra stolsetene.
Med og uten dusk.
Fem syltynne minusgrader,
minst,
jeg skal av bussen.
Brr.
3 kommentarer:
istapper i øya, isj og uff, og så rimfrost innvendig. hm..likevel lystigere tekst enn noen tidligere morgentekster ;) Kanskje den snøen og lyset virker litegrann positivt inn? Evig jag etter den bussen - jeg anbefaler pikkdekk og sykling hele vei til jobb..Det er god trim - motvirker pærefasong.hehe
istapper i øya, isj og uff, og så rimfrost innvendig. hm..likevel lystigere tekst enn noen tidligere morgentekster ;) Kanskje den snøen og lyset virker litegrann positivt inn? Evig jag etter den bussen - jeg anbefaler pikkdekk og sykling hele vei til jobb..Det er god trim - motvirker pærefasong.hehe
ojoj - hvordan jeg klarte kopiere meg selv vet jeg jammen ikke...
Legg inn en kommentar