tirsdag, november 04, 2008

Sørpe trøtt.

Til randen av søvn. Nærmest kvalt av min egen trøtthet! Skeiv i trynet. Mysende mot det som kan bli en klar og fin dag. Himmelen er blå med grums fra natten. Vinden er ikke våknet, der den ligger og hviler under løvet på plener og langs fortauskanter. Jeg kaster anker. Bussen stopper. En ny dag er på.

2 kommentarer:

Anonym sa...

jasså, så du er skeiv?

svakaffi sa...

jasså, hva så?