Mandag hele året. Det er ingenting å le av. Og minst av alle ler buss-karen. Med sitt mysepregede alvorsblikk, holder han blikkontakt med veien og begge hendene på rattet. I små micro-sekunder av gangen, kaster han blikket opp i bakoverspeilet. Jeg tror buss-karen tar jobben sin alvorlig og seriøst. Selv om det ikke er mandag. Men hva tenker han på,der han sitter og stirrer ut over brillekanten og leser traffikkregler som en middels lettlest bok? Kanskje han tenker på obama,og om amerikanske buss-kar-kollegaer får bedre kår under en presiden som står for change? Eller, hver gang vi kjører forbi drivhusanlegget, på onkelen sin, gartneren,som alltid så grønne fingre i gutten. Han ser ned på fingrene som tviholder i rattet;ja, det skulle kanskje vært noe for ham å rote i jord og stelle med blomster. Men den bussen er gått. Og nå skal han der slampen med headset av som sedvanlig. . .