You aint got no soul power, synger de i ipoden. Nei. Jeg skifter til The mountain goats.
Bilkøen strekker seg i motgående kjørefelt. Et perlekjede av stikkende lys. Noen lys ligner sinte og utålmodige øyne.
I tunnellen er lufta grå og lite salig. Den klamme bussen er bare litt bedre.
Det er noe som gnafser på håndbaken min. Sultne små streptokokker. Det får være greit. For om bussen krasjer utfor et stup,eller i en sjø, kan jeg nå bruke nødhammeren.
5 kommentarer:
aiaia.. å bli gnafset på kan være skummelt - har hatt sånne illsinte krek i blodet , men heldigvis brukte doktoren nødhammeren og slo uhyrene ihjel midt i festmåltidet. ...Dette var ment som en oppmuntring, det er altså stadig håp. hehe. Håper dagen forløper mer henrykkende enn den startet :)
streptokokkhånd?
kjenner meg lettere beskymra over ei viss skrekkokopphand..
det er en ørliten mulighet for at...ja jeg mener skikkelig ørliten mulighet, for at jeg ikke har en streptokokk i hånden, men muligens ti på tanken, på troen, ikke på ønsket, men på frykten. og det er jo egentlig i dette tilfellet bedre. men altså, det er kommet til noen pestaktig utslett og sår på håndbaken...
Hmm.. Pest på tanken er jo ikke bra. Ikke kolera heller, forsåvidt. Har du vurdert å plage doktormannen med disse tankene eh.. skrekkokoptene dine?
Legg inn en kommentar