Sjokk i flertall

Kaldt og glatt og vind på sykkel uten hansker og bare forbrems, da bremsen bak var fryst helt fast. Det var som opptil flere sjokk.

Færre og færre blir dagene til jul. Og snart snur sola det er godt! Plutselig blir det lyst og fest og vår til neste år.

Kø i tunnellen. Snikende bilkjøring bump stopp gå bump stopp gå. Kommer tidsnok for seint på jobb.

Regn og sludder. Jeg sykler igjen. Det sitter en skrue for fast i bilen, så batteriet får jeg ikke bytta.

En stund til

Svulp kratr grasp m-non. En morgen uten særlig språk, mest bare lyder. Så fint å bare lage lyder. Som et lite spebarn, ny til verden. Græll hørp ajt-he.

Men jeg er ikke så ny i verden. Har vært her en stund nå. Håper å være her, og lage lyder, en stund til.

Fra eller til

Mer buss på morran. Servert varm og mild.
Serveres med god utsikt til verden.
Første rad på forestillingen:dagen som oppstår(nå
også med snø).

Snø på trær. Trær i ro.
Verden spinner midt i verdensrommet.
Ingen vet hverken fra eller til
hvor vi kom fra eller hvor vi skal.

Venter på morgenstikkordet som setter teksten i gang.

En tunnell sving
og så ut,
av byen. Stopp.
Mennesker på. Gå.
Nok en tunnell
og helt borte ble
byen sentrum. Til
byen der mennesker bor
i hus og bor i blokker.

Midt i uka
onsdag.

Forkjøla for alltìd.
Tafatt i desember.
Denne vintern knekker meg. Ikke
får jeg håpe.

Bussen ruller videre.
Som en mørkets isbryter
Fram. Stanger mot tykke mørke flak.

Til vi kommer til sentrum.
Et julegateopplyst nordpolen.
Et glitrende oppgulp
av menneskelig usmaklighet.

15 bussen er sein

Når bussen
er sein. Det er så
skikkelig kjedelig.
Å vente ut i tomme lufta.
Speide
etter den gule 15bussen.
Trampe
av snø fra skoen.
Se
på klokka, putte hendene
i lomma
og mumle ufine ord.

Da
er det deilig bussen er varm
når den omsider kommer.

Krøllete papirlapp

Mennesker sine
påvei-ettsteds-avtrykk
i verden.
Fotspor i snøen.

Som en krøllete liten papirlapp
er jeg trøtt.

stille hvitt

den første snøen
kom om natten
som den siste tanken
før jeg sovnet
stille
hvit

Vår midt i vinter

Ny frisk dag på sykkel. Spydspisse minusgrader i ansiktet, men jeg er glad. Frostrøyk, stive fingre og hutter er til å leve av. Tar alt med iskald ro.

Tenkte så hardt på våren, da jeg venta på bussen, at jeg fikk vårsmak på tunga. Friske bjørkeblade-knopper og rødstrupe-triller.

Nå sitte jeg på bussen og håper på litt rush i trafikken. Her var så godt og varmt og behagelig.

forbanna den bilen

Forbanna den bilen. Halvkvalte lyder, tjinn tjinn tjinn, og så død. Forbanna pokkers kalde verden. Men der stod den trofaste røde spinkle metall-hingsten sykkelen. Come on. Jump on. Hey ho og lets give those pedals a tråkk!

Bussen hilste meg hey you mister longtimeago velkommen ombord. Tatt skjegget lurte sjåføren, og åt en pastill.

Den faste plassen bak i bussen var fortsatt min. Fin utsikt til et bergen på vei til jobb, skole og andre ting.