vinteren

Kjøttmeisen har fått fart
på nebbet. Melder våren er i rute,
men de som allerede sitter på venterommet
skal vente lenge. Vinteren, nemlig
har tenkt å ligge strekk ut
så lenge den kan. Ha snøballer og frost
til middag, istapper og minusgrader til            
dessert. Fingrene stappes godt i lomma.

iste agen

iste ag å obben. sparer den første bokstaven i den første setningen. ørst om ist.
vinteren er fortsatt lik null.
bussen brummer bestialsk opp broen.
Siste innsats på jobben i dag, før jul(ene) ruller meg hjem.
Og sola snur en av disse dagene.
Håpet gløtter fram fra et innadvendt sted.
Armfanget til håpet er fyldt av vår og fuglesang.

gnagende ønsker

 en morgen med minusgrader og småglatt asfalt gjør man blir vàr og forsiktig i ganglaget. ellers er kroppen pakket inn i den varmeste jakka og en god lue. mørket har sivd inn i alle ting og smittet det med sin hulhet. verden står der, stadig småsulten, og gnager på tanker om en ny vår.

9x9 på strak arm

Sibirkulde. Tørre sprukne fingre.

Ikke våken nok til å ta gangetabellen

på strak arm.

Men bussen er varm. Og myk og

gjennom tunellen blir byen borte.

Vinteren er også en tunell. Med våren

på den andre siden. 

Sparebanken vår

påsken kikker seg om
fornøyd med sol og blå himmel
snop i skåla og båter
av appelsin

selv om det var litt kaldt
er det vel fordi
våren har satt gradene i banken
og venter god avkastning

til april
og mai

etter en god dag

i en eller annen bok

kan jeg tenke meg

det står

under definisjonen

av Etter en god dag:

rødmussen og med

jord under neglene

synker øyelokkene

igjen av seg selv

i en god 

stol

våren stakk innom. skulle hilse. ville komme igjen. hadde mye å gjøre. skulle ikke ta lang tid. lue for enn så lenge

jeg hørte den
mellom løvetenner
og grønnfink

fastelavensbollevår

Tunge skyers lokk
klemmer byens
lykkefølelse ut
i kantene (ja,
akkurat som en
fastelavensbolle)
Men med tidens
stunder skal vi nok
få smake den søte
kremen av vår
utover hele ansiktet.

våren

våren lager lyd

i øyet mitt. 

en grønt smell

ljomer på netthinna.

våren klapper meg

på kinnet

lokker kom ut.

solens presise stråler

treffer meg straks.

vinden gnir vinterrusket

ut av øynene.

dette er godt.

hvis du ser ekstra nøye etter

det er begynt å sprette
rundt om kring på bakken.
små grønne palmeskudd,
vil om noen uker være synlige.
først vårkålens gule solblomst
så enkarsens lilla klokker
og med tiden
skvalderkålen. en frisk plante å putte rett i salaten,
etter hva jeg har lest.
og plutselig er det nesten ikke mulig
å se planter for bare
mylder
som strekker seg mot solen
og synger sangen
med bare har ett vers og refreng.

sus

sola er smittsom

solen har smittet

meg med vår

en yr kløe

i begge beina.

tåke på fjellene og snø
spredt omkring på dem.
ubesluttsom snø fra hemmelen. mest
som regn. to rødstruper
og en kjøttmeis holder
opprøret i gang. ved
kveldsskumringssang. et
fuglenes opprør mot
Mubarak Vinter. en
grønn revolusjon.

ble sittende og tenke på å kjøpe meg en fiskestang. en
riktig lang, fiskestang. tanken som ble sådd, møtte så god jord,
at jeg merker den er allerede godt i gang med å spire. så det
er nok ikke lenge til jeg høster meg en stang.

prøvde å så noen tanker om å løpe i dag. men de tankene
møtte ingen god jord. fortsatt for legemelig dvask og syk.

gurgle glede glad

ute snør det

vårlige hvite puter

himmelpudder ned på

rødstrupas lokkesang

til bjørkas sprengklare

kvistrike knoppefang.

mr vinters vanter venter

på med ull kull og olje-
ovnen surkler stadig salig

om snart forlanger jeg
på med vår for fullt
fart fort frisk frem mot

sommeråpent gap
i soloppnedgang.

gurgle glede 

glad 

fem på vår

det er lørdag
formiddag

sitter på
biblioteket

tar en kaffi
trall i tankene

leser dikt. og
skriver noen egne

mildt sagt vår
i lufta

vår late som

våkner opp
i et rom av lys.
i et hode
med mørke
drømmebiter

sola fyller rommet
som en flaske solo.
blodet bruser med
kullsyre-boble-kraft.
skulle tro det var vår
allerede.

jeg setter på en skive
og later som

Bloggen ble ny

Bloggen ble ny 

ble lyseblå i

påvente av

vårens sol-spredende

blad-knoppe-spire-piler

Sjokk i flertall

Kaldt og glatt og vind på sykkel uten hansker og bare forbrems, da bremsen bak var fryst helt fast. Det var som opptil flere sjokk.

Færre og færre blir dagene til jul. Og snart snur sola det er godt! Plutselig blir det lyst og fest og vår til neste år.

Kø i tunnellen. Snikende bilkjøring bump stopp gå bump stopp gå. Kommer tidsnok for seint på jobb.

Lysskygge.skyggelys.

Lys og skygge.

Striper av lys,

flater

av skygge. Flater

av lys.

Stor murt bygning,

mett av lys.

Byen,

våt, av det fuktige morgenlyset.

Tørste trær drikker det.

Fuglene, bader i det.

Jeg,

gnir meg i ansiktet med det.Våkner

igjen

til liv

ebbe ebbe ebbe. ebbe ut.

jeg skulle ut og gå. hadde drukket kaffi

på et utilgivelig tidspunkt. men gav blaffen i det da.

gåturen gikk over i lange luftige steg, til tider med

begge føttene uten bakkekontakt. også kalt

jogging. kroppen sa dytt!

meg gjennom denne verden, dytt!

meg til du kjenner den velsmakende blodsmaken. dytt!

så

der jogget jeg i dongeribukse

allværsjakke

med mobilen i baklomma

på noe som kan ligne utgåtte fjellsko. sparket

bak av en sterk kopp kaffi.

med

god motstand i vinden. opplyst av en dunklende solnedgang.

trærne kastet lange skygger på tvers. pusten

gikk dypere. så svien stod i lårende

da

jeg satte farten opp. bortover. langsved

vannet. gjennom

skyggene, mellom

lyset, foran

tankene, over

modig, under

det rastløse grepet fra en ny dag på vei inn

svimmel fra et liv på en dansende

planet. yr

av den grønnsprengte våren.

svett.

stille

gange.

pust. se

der. en and på vannet. ørsmå

bølger bak.

så tørst jeg blei.

trøtt.

trist.

glad.

bemerkelsesverdig selv-omtenksom

gikk jeg hjem for å spise

kveldsmat. dusje. så

sove.

ebbe ebbe ebbe. ebbe

ut

av dagen.

gardinkjolevår

der står hun

i døråpningen

ut mot hagen

danser den

slørhvite kjolen

fram og tilbake

lydløse fottrinn

på solstråletær

frisk pust som

bjørkebladeknopper

denne sjansen vil jeg ikke la gå fra meg. reiser meg opp

bukker til henne

men så er hun plutselig borte

jeg går ut i hagen og

hører henne le i toppen av et tre.

skyhvite dotter

driver sakte

gjennom hodet

øynene er en blå

refleksjon av mitt

eget sinn

munnen er grønn

blodet lukter

jord

der danser hun

igjen

(det er den evige

runddans)