Jeg står her med saksa i hånda, og smiler litt flåsete, som kong Harald. Skal egentlig klippe silkebåndet, og erklære dagen for åpnet. Men ikke helt ennå. Det lille lokale korpset står klar til å marsjere inn i den nye dagen, og markere begivenheten. Men ikke helt ennå.
Lenge leve, å sove lenge! Lykke er; ikke sovende, ikke våken, men midt i mellom. Med saksa i hånda, smile litt flåsete som kong Harald, og vente med å klippe silkebåndet.