uvil uvil uvil vilje

gnister blir ingen flamme
på veden av for høye ambisjoner.
eller

er det selvtilliten - alle
handlingers tennveske - det
skorter på?

av og til spør jeg meg:
skulle jeg hatt en hjernecelle mer,
eller en mindre?

alle blyantene mine er tygget i stykker
bak.

rett og slett ufilosofisk

selv om treet ikke

faller

hører jeg det

helt stille opera natt

han synger så mørkt

det er ikke mulig å høre.

for de fleste.

strupehodet dirrer nok

kraftig.

et åpent vindu i et opplyst rom.

bare små lys
 og myke lyder
denne natten er ikke
kald.

jeg satte meg i stolen

og først da

så jeg det rant 

langsomme ord
ut av kroppen

kroppens dimensjoner som strekker seg ut over tankens begrensninger

stå stødig.

beina bør være plassert

litt fra hverandre.

hold armene strakt

ut fra kroppen

fingertuppene så langt

fra hverandre, som

du klarer.

du tar denne plassen 

i verden, men kjenn,

at du er større.

frihet

en grønn saftig
sukkerertebelg
bølger mykt
fra ganene og
fingertuppene mine
griper en ny

tanke åpner seg

himmelen er blå

det er slik jeg forstår deg

kroppene våre snakker
sammen. du
snakker i meg,
og jeg,
snakker i deg.

men det er rart

du,
og kroppen din,
sier ikke helt
det samme.

skjebnesvakkert

åtte minutter tar det strålene,
gjennom verdensrommet,
fra den ruvende store ildkula,
å passere inn i vår lille blå atmosfære,
seile ned mot den levende jorden.
her finnes deilige grønne sletter,
vidåpne gule blomster
og brune duvende bryst.
men det var ditt lodd i livet
solstråle
å møte den bleike
magen min.

det går bananas i sommerlyngen

jeg krabbet meg opp
på det stødige fjellets
topp, der
jorden sier stopp
og himmelen
overtar.

der drakk jeg vind
rett fra flaska
og knasket sol
som saltstenger

en øyenstikker
gikk bananas
i lyngen.