som oftere

som når solen smelter

sitt tynne lys

over byen rundt duene

på gatestein og pakker

blendende inn hvite hus

langs fjellsiden

som det, 

som nå,

som gjerne oftere,
skulle ha skjedd

Lysskygge.skyggelys.

Lys og skygge.

Striper av lys,

flater

av skygge. Flater

av lys.

Stor murt bygning,

mett av lys.

Byen,

våt, av det fuktige morgenlyset.

Tørste trær drikker det.

Fuglene, bader i det.

Jeg,

gnir meg i ansiktet med det.Våkner

igjen

til liv

Bevegelseshastighet

Sola og menneskene i byen en kaldværsmorgen. Bilene og bussene. Brosteinen.

Alt er i sin faste form. Men ingenting er det samme. Ingenting er aldri det samme. Det kan virke sånn, men det er bare bedrag.

Alt er hele tiden i bevegelse. Fasthet er grader av bevegelseshastighet.

Lyskrysset sperrer øyet sitt opp; ulmende rødt og sier stans. Bussen brummer utålmodig mot menneskene på vei over gangfeltet. Så blir det klart grønt, og bussen rykker til. Piler gjennom byen som en gigantisk bindestrek. Skyggeaktige skikkelser smyger seg langs kontorbygg og stengte cafeer; på vei til kontorstolen sin på et varmt kontor.

høstpust

Treet står der er godt plantet i jorda puster med bladene. Som et lite aveolenettverk blandt byens trær som lunger. Når høsten tar bladene holder byen pusten det blir så stille.