som en bedøvelse i sjela

Det var ikke det, at jeg ikke kunne ta den bussen. Jeg hadde kommet meg fram, med den og. Men da jeg forstod at det var feil buss, gikk hodet i spinn, og jeg måtte av i en fei. Fordi den bussen ikke er en del av rutinen min hver morran. Ingenting mer viktig for meg på morran, enn morgenrutinen. Det er den jeg kan takke for at jeg klarer slepe meg ut av senga klokka 0615 hver dag. Ut i kulda og ut i regnet, uten å gi opp det hele.

Å bryte rutinen, er som å stikke en strikkepinn gjennom magen. Du ønsker ikke å lage et nytt hull hver dag. Men heller bruke det samme hullet som dagene før. For motstanden minker for dag. Da jeg forstod at jeg var på feil buss, kunne jeg kjenne strikkepinnen mot magen på et ukjent sted. Men her på den riktige bussen, er det godt og varmt og behagelig.

Rutiner har hjulpet mennesker å overleve siden tidenes morgen. Den er en av våre beste strategier for å hanskes med en overveldende verden. Den er som lokalbedøvelse og gjør området rundt opplevelsen nummen. Den riktige bussen er en viktig sprøyte med bedøvelse hver morgen.