spaghettidikt

når regnet ikke lager lyd
lenger, og skyene driver forbi
når mennesker prater tonedøve
langt inn i en annen tid.

når duene kurrer og driter
ned  trappeoppgangen, og
huset forvitres bort.

Bregnen

Et nytt år. Pakket ut i snø og vintertiltalende stemning.

Men det var bare utenpå.
På innsiden smeltet snøen, og slapsen lå
gatelangs og gapskrattet av de
ikke-så-vanntette skoa dine. 

Regn hører tydeligvis ikke bare
fortia til. Bergen vil sikkert i år også
leve opp til sitt rykte.
Bregnen.

mm

et yrende ruskevær
slo følge til bussen.
tolvte lukedag i desember,
og det eneste som minnet om snø,
smeltet allerede i januar.
trøtt på en arketypisk måte og
skulle ønske jeg var en bjørn i
hi hi hi.
Ja da kulle jeg fliret for meg selv.

Venter på godt og friskt lys å
drikke

telemarknedslag

regnet var fylt av fyldige dråper

denne første lukedagen i desember

og plussgradene lå stablet i flere lag

lite som gjorde honnør mot kong vinter

denne morgenen

gjennom tunellen farer vi

prosjektillik 

i sikte mot blinken;

en dag som setter bakkerekord

og i tillegg tar telemarknedslag

Etter overraskende mange dager med sol

Etter overraskende mange dager med sol,
kom regnet svevende på en sky,
og gjorde det langt letter for meg
endelig få gjort forefallende husarbeid.

Dette er første posteringen i år. Det skulle gå nesten syv måneder før jeg klare løfte fingrene opp på tastaturet, klemme de få tankene mine gjennom sila som skiller gode fra ikke like gode ord, og til slutt instruere fingrene til trykke ut resultatet.

Kanskje det er lavtrykket, eller noe helt annet, men kroppen min vil aller helst bare sitte stille i dag. Selv ikke koppen med kaffi klarte løfte meg opp fra tilbakelent til aktivt gir. Men så er ikke koppen helt tom heller, så håpet hviler i den svarte væska.

mørkregn

som jeg pleier

står vindu åpent

verden slår inn

i rommet

lyden av regn

vanner øret

drømmene er frø
i jorden

perlelatter og klampetrapp

det regner ute
ja
det blåser ute
ja
men selv om
ja
skal jeg ut og trampe hardt
i grunne søledammer
se på sjøen frotse
ja, krampele
av prikkedøden-
dråper
gråværsdunkletanker
preller av under et lag
godt regntøy
en stor kopp
k
a
f
f
i

slik regner det i kveld

det regner ute det regner ute
det regner ute det regner ute
det regner ute det regner ute
det regner ute det regner ute
det regner ute det regner ute
det regner ute det regner ute
det regner ute det regner ute
det regner ute det regner ute
det regner ute det regner ute

slik regner det
i kveld. tett

Bussen og regnet. Regnet og bussen. Sprut og plask og vindusviskere, vent, vindusviskere, vent,vindusviskere, vent, vindusviskere.

Regndråper på vinduet dirrer. Noen slipper taket og blir striper.

Godt å være tørr på føttene. Fø fø fø te te te ne

Vekterjugend

Etter heftig regnvær i natt, var brøytekantene nede med en halv meter. Nå er det mer her og der, enn over det hele. Sykkelen klarte seg fint og holdt på kjettingen hele veien. Skateboard-gutten var ute og trillet på brettet sitt.

Det sitter et par hr og fru østeuropeiske oppiåra foran meg på bussen. Det er noe sjarmerende med den stille omsorgen de viser hverandre. Jeg har sett dem samle tomflasker i byen.

Oida. Her var billettkontrollørene på plassen sin, rundt i bussen, for å banke unge og gamle opp, for manglende billett. Jeg hadde heldigvis periodekortet mitt. Ingen ble tatt.

før drømmen blir helt borte

Så kom regnet. Masse regn. Og gjordet brøytekanter om til små søledamsinnsjøer.
Jeg tenker,
ikke, derfor er jeg trøtt.

Tåkesinnsformasjoner der tankene til vanlig løper. Kjølig dis over gresset. Drømmedugg i marikåper, som snart vil forsvinne; fordampe i lyset fra dagen.

selv om regnet faller nedover

Dagen er på, skrudd og alt er over styr vått. Vanndammene kommer ferdigfyldte ned fra himmelen. Plask. Og ryggen er vond av strekk. Men jeg tror streken i ansiktet lager en bue som peker oppover. Jeg tror dagen blir god
.

flekker

Enkelte ting er vanskelig og blir ikke enklere med trening. Som å ikke lage tannkrenflekker på speilet under tannpuss.

I dag er det skikkelig høst. Vinden er som en tannkost. Rensker trærne for blader. Regnet er tannkrem. Det er dråpeflekker på bussruta til rutebussen. Det er vanskelig å ikke tenke på våren.

Men jeg liker den litt. Høsten. Med regn og vind i hytt og pine. Det er kaldere ute,men varmere inne. Når vinteren kommer, er alt så reint. Så bladløst og klar for den lange søvnen
.

be er er

Fankern.

Nå er det blitt kaldt igjen.

Kaldt og regn og banneord.

Sånn er det.

Bare.

Temperaturen er lei av å strekke seg etter celsius.

Kryper mer og mer sammen.

Snart ligger den krøllet rundt null.

Da snakker vi frostrøyk og koldbrann i gleden.

Men oida.

Høsten er fin og.

Den.

Er bare ikke kompis om morran alltid.

Jeg kom til å tenke på en sang. Men det var en tapt sak. Av Beck.

Regn fra oven. Mørke skyer og sølevannsbris fra vest. Vindusviskere klarner sikten, klarner sikten, klarner sikten, klarner sikten. En dame, uskodd for været, henger i en paraply og ballanserer på kanten til ankelbrudd over veien.

Dårlig vær. Mørke skyer under øynene. Trøttheten svever i lufta som gresspollen og gir reaksjoner som tørr hals, svie i øynene og gapende gjesp. En god tanke, hengende etter et minne om sol, ballanserer på en line over en morragretten innsjø. Tappert men tapt.

Bussen uler som en ulv og sluker regnvåte passasjerer, med paraply og det hele.

V

Regnet trommer på brosteinen som marsjerer blank gjennom gatene. Bussen brummer og gaper over våte mennesker som vil på jobb. Spesielt de som trodde det var greit å sykle uten regntøy er våte. Men det fortjener de vel?

E N deilig l i t e n sommer P A U S E . . .

Søndag. Og regnet faller igjen ned fra himmelen. Så det lukter godt. Kaldere, uten å være kaldt er det blitt. Alt har roet seg ned. Fuglene hviler strupene. Humlene slumrer under bladene til et pummetre. Luktene er rundere og alle sine øyne kan slappe av, og slipper å myse mer.

Alle som er solbrente kan pleie sin søte svie bak blafrende gardiner ut mot hagen. Og alle som har eksamen, finner igjen roen på lesesalene.

Sommeren er en symfoni. Regnet er et pausetegn.

Jeg bruker tiden til å tegne selvportrett.

Big badda splach! from the open watergates of heaven

Fytti katta! I dag står regnet som små kamikazesoldater på vindusruta. Det plasker og spruter fra en mørkeblå sky. Heldigvis er jeg skjermet og beskyttet mot værgudenes topptrente elitesoldater, som har kun ett mål for det våte øyet : gjøre mennesker i verden våte. Skikkelig våte. Så inntill gudenes fuktige temperament snurper seg betraktelig, blir jeg nok sittende inne i mitt lune hi, for å nyte min kaffi og surfe på en bølge av informasjon om solfyldte reisemål i eksotiske strøk. The perks of being a god paid summer worker in a place with no work to do, on a rainy day.

Et tidlig sukk

Snart er juli på midten. Og da er sommeren på midten. På midten er ikke så bra, for da er alt på vei nedover. I alle fall sett fra mitt vinkel. Men noen liker høsten. Og for dem er sommerens midtpunkt, bare en punkt på en graf som stadig peker oppover. Høsten kan jo være fin den. Lun inne, bak en bok, under en lampe, ved siden av en kopp med kaffi og rundt lydene av knirkende vegger og regnet som trommer på vindusruta. Det er bare det at høsten er så mørk og lang. Himmelen er så lav, og hele høsten går jeg krumbøy rundt, akkurat som om jeg er redd for å skalle i en regnfull sky. Men høsten er jo og rein luft, semesterstart, konserter og bokslipp. I år skal jeg møte høsten med større tro på høstens iboende kvaliteter og muligheter. Kanskje høsten og jeg kan bli bedre venner?

Det som er bra og ikke bra med regn

I dag regner det. Et regn som kommer fra himmelen. Et regn som faller nedover. Et vått regn. Av små dråper vann. Og alt ute blir vått. Til og med mennesker på klærne og i håret. Jeg ble ganske våt på buksa, og litt i håret. Jeg kommer til å bli mer våt, fordi jeg må snart ut i regnet igjen. Men kanskje, hvis jeg er heldig, slutter det å regne fra himmelen. Da begynner alle ting som er våte, å tørke. Til og med mennesker, som er våte i håret. Men det kan alltid begynne å regne igjen, når som helst. Det er ikke sikkert man er blitt tørr først. For det tar lang tid å tørke regn. Og det er helt umulig å vite når det skal begynne å regne igjen. Derfor har man laget paraplyer. De er til beskyttelse mot regnet som kommer fra himmelen. Men når regnet kommer fra siden, da hjelper det ikke med paraply. Da må man beskytte seg med helt vanntette klær, eller med et hus. Regn kan være bra. Det beste med regnet, er lyden det lager i vann. Når ti tusen dråper vann fra himmelen, treffer et helt stille vann, samtidig, er det som om regnet hvisker lavt med vannet. Da er det helt greit å bli våt på klærne og i håret. Og det er helt greit å kjenne regnet sile ned fra håret, over pannen, ned mellom øynene og samle seg ytterst på nesetippen, der det danner seg en dråpe som kiler mye, før den slipper taket, og det kommer en ny dråpe. Før trodde jeg regnet var tårene til Gud. Men så fant jeg ut at regnet ikke smaker salt, så da forstod jeg at det måtte være noe annet. Men helt sikker kan jeg jo ikke være.