et skifte av oppmerksomhet

De siste bladene,
klamrer seg til treet, som
har valgt å forsømme sine
grønne små. Nå
vil jeg klare meg aleine. Gjennom
en lang vinter, stå
skrinn mot vind, mørk
mot himmelen og hvile,
i jorden,
med føttene.

trøtt mørke bytter plass med gjemmer-seg lys

lyset var nesten helt borte da jeg gikk mot bussen etter jobb.
kun rester av lys lå og slang i veikanten.
det regnet kraftig.
en våt hund med mann passerte i taushet.
jeg tenkte at lyset må jo renne ut et sted.
kanskje det henger under bladene som insekter.
jeg blir så trøtt av denne årstiden.
det verker i hele kroppen.

lyset

Når det ikke kommer noen innfall på bussen, får man bare skrive akkurat det. Alt ligner på høst i været denne morningen; vinteren var bare spøkefullt på besøk i forrige uke. Bussen er varm og lukter våte klær. Det er et mandags-skjær i skumringslyset. Dovent, og det lurer på om det er noe poeng i det hele. Gi lys til nok en dag. Lyset er kanskje lei og orker litt mindre for hver dag. Men gi helt opp, gjør det aldri.

lyset

Alt ligner på høst i
været
denne morningen; vinteren
var bare spøkefullt på besøk i forrige uke.

Bussen er varm og lukter
våte klær.
Det er et mandags-skjær
 i skumringslyset. Dovent,
og det lurer på om det er noe poeng
i det hele.

Gi lys til nok en dag.
Lyset er kanskje lei
og orker litt mindre
 for hver dag. Men gi helt opp,
gjør det aldri.

Multimedia message

Badeshortsen strekker seg
 ut til lange bukser.
T-skjorta blir dekket
av genser og jakke.
Hånden holder paraplyen.
Eplene faller til bakken.
Bladene visner og tankene
mørkner. Høsten har sovet lenge,
men er ikke uthvilt - blir aldri uthvilt.
Alt den tar i, blir livløst.
Selv sola orker mindre, når høsten
bor i verden. Fuglene flykter
og bjørnen lukker seg inne.

høsthaiku #2

høstgule blader
i en liten skypumpe
deriblant også et
sjokoladepapir

subbehøst

der sommeren suser

i trekronene

rasler høsten 

i sitt eget løv 

og mumler 

tøv

høstlig kongelig

høsten er en omvendt
majestet
i pomp og prakt
til slutt
ribbet

høst over alt

høsten er over alt
liksom kostet inn
selv bak huset

det kan ikke bli for mange høstdikt

fordi bladene
faller ned

uetn nvan

hø, sier høsten. hø, hø.

den er nok stadig

forkjølet. 

det er ikke mye 

som skiller høst

fra host.

en høsttung morgen da

ingen ting
er sole
klart

det merkes

det er en kald
slags varme
litt som en sur
søt saus

himmelen er blå

en hastig flokk
hvitkinngjess
i trekantformasjon

over skogen
fortsatt grønn
men trærne
har fått en stram slags
eim

øyet ser sommer
men kroppen
kjenner høsten
urolig kreve plass

1. SEPTEMBER

men tidlig høst er ikke så ille. søtmild og rolig.

ØREBØLGEBRUS

her sitter jeg og skriver og musikken preller inn i øret, som ørsmå bølger på en sandstrand. pysj...pysj...pysj...pysj...pysj...takterisk omigjen smørende på fjæras rullesteiner forglattende og polerende på det skarpe og kvasse. 

høsten ligger i eimen fra vindustrekken. i den stumme brisen, som lukter svakt fra peisen til naboen. men bladene henger der fortsatt.og  eplene er ikke helt modne. av og til trenger jeg heller ikke jakke. for det er fortsatt sommer. og  høsten skal passe seg for å pirke bladene av trærne, gjøre gresset gult, eller sende trekkfuglene avgårde. for da.

TILBAKE

er tilbake, tror jeg, på bloggen skulle det være om

ikke jobben hadde tatt så mange timer av det levde døgnet. nest

etter søvn tar jobben timene fra meg som 200 bugg, eller 

400 digg tok fra en hundrelapp. før i tida.

men nå er jeg i gang igjen. her på bloggen og 

aner ganske lite om hva som kommer

man får se om 

man vil så 

man sier

s ø n d a g s t o g e t g å r

Søndagstoget ruller avgårde gjennom rein over landskapet. Jeg sitter i stolen og tror turen vil ta fram til middag før første stopp. Da vil toget stoppe på stasjonen Kjøkkenet, for de som trenger litt mat. Så går toget videre.

Her sitter jeg i stolen og ser ut av vinduet der søndagstoget ruller avgårde gjennom tåke, og vinden som pusler med høstgule blader på kloke trær. De kloke trærne som vet hva vi har i vente. Og som har slurpet i seg den utadvente grønne gleden fra tusen blader, for å lagre den under huden, bak barken. Sånn blir de kloke trærne innadvendte og stille med vinteren. Da blir de kloke trærne tankefulle.

Søndagstoget ruller videre, jeg sitter i den gode stolen min, klokka er 14.50.

selv om regnet faller nedover

Dagen er på, skrudd og alt er over styr vått. Vanndammene kommer ferdigfyldte ned fra himmelen. Plask. Og ryggen er vond av strekk. Men jeg tror streken i ansiktet lager en bue som peker oppover. Jeg tror dagen blir god
.

flekker

Enkelte ting er vanskelig og blir ikke enklere med trening. Som å ikke lage tannkrenflekker på speilet under tannpuss.

I dag er det skikkelig høst. Vinden er som en tannkost. Rensker trærne for blader. Regnet er tannkrem. Det er dråpeflekker på bussruta til rutebussen. Det er vanskelig å ikke tenke på våren.

Men jeg liker den litt. Høsten. Med regn og vind i hytt og pine. Det er kaldere ute,men varmere inne. Når vinteren kommer, er alt så reint. Så bladløst og klar for den lange søvnen
.

H1n1

Det skal ikke mer enn et kraftig nys før assosiasjonene starter kretse rundt influensa og griser. Kan jeg ha fanget? Blir jeg liggende en uke nå? Oi,jeg glemte å nyse i armkroken. Har jeg smitta hele bussen nå? Hvor mye er min skyld om noen jeg smitter dør? Uaksomt drap for ikke å ha nyst i armkroken?

Men antagelig var det bare en lett forkjølelse som gav lyd fra seg. Og den gjør ikke mange busspassasjerer fortred.

I dag er høsten her med hele seg. I vindkast og yreregn. I grå lave skyer og mismodige ansikter. I tyngdekraften som luter alt levende i en bue mot jorden. Smiler du i dag, vil folk mistenkeliggjøre deg, og ta deg for å være på lag med høsten og smitte svineinfluensa i skjul. Se så lite jeg smiler!