spaghettidikt

når regnet ikke lager lyd
lenger, og skyene driver forbi
når mennesker prater tonedøve
langt inn i en annen tid.

når duene kurrer og driter
ned  trappeoppgangen, og
huset forvitres bort.

du er

En due kom flygende ut fra et gatehjørne og rett inn foran bussen. Dua leda an i trafikken en stund. Så svingte den av til venstre. Antagelig hadde den sett seg ut en gunstig plass på et hustak.

Jeg skulle gitt litt for å være en due i byen i dag. Sitte på en rekke med andre duer og leke sistemann-fram-til-den-nye-plassen er en spurv.

Kanskje jeg er mer som en due i dag, enn ellers. Jeg kjenner en trang til å ha hendene på ryggen mens jeg går og nikke med hodet i takt til beina. Skulle jeg ikke kunne være en due for en dag? Sistemann på taket er en måke! Oi, se en dame med mat i parken
!