Ordene som hjalp meg bryte bloggskrivesperren. Hurra

Alt i denne verden

trenger ikke være bra

for å ha livets rett.

så mange linjer sluppet løs i verden

jeg skriver en setning, for å stryke den ut igjen. men!

linjen over slapp unna.

leseren vet ikke hvor mange ord

den blinkende markøren

har spist

før setningen endelig falt på plass.

når jeg tenker på det,

den blinkende markøren

så bra at den fins

så lett å gjøre gjort ugjort

linjen over matet jeg til markøren

når jeg tenker på det (igjen)

er det markøren som lager bokstavene?

eller ligger den bare hakket foran

for å sluke de det ikke er plass til?

(linjen over ble ikke mat

jeg hoppet bare over den)

nå kan jeg være stolt

med så mange linjer

sluppet løs

i verden

OM Å SKRIVE DÅRLIG

om å være fanget av å være flink. jeg er

fanget av å være flink. flink

som om det er noe å strekke seg etter.

flink og god og riktig og bra flott

dårlig og elendig er viktig å unngå 

kom igjen 

skriv dårlig skriv

kom igjen skriv elendig skriv

noe ingen liker 

ikke være redd for å skrive dårlig

men selv om jeg skriver en tekst om å skrive dårlig

prøver jeg få den bra

jeg er ikke flink til å være dårlig

det er for lett å prøve å være flink

hvem er jeg flink for

? 

blir det dårli me skrive feil i teksten ?

eller når teksten lyser av å forsøke

uten å få til ?

når leseren gjennomskuer den som skriver?

når teksten blir lang og kjedelig? 

når ordene er de samme og og om igjen? og om igjen.

at ordene kommer forutsigbart på en rekke? katt

eller når tonen i teksten ikke stemmer med stemningen

til den som leser?

jeg tror dette ble en ganske dårlig tekst

klarer jeg poste den

har jeg allikevel laget en tekst som er 

viktig

en god bok

en bok du ikke klarer å lese
for du får så lyst å skrive
er en god bok

::: w h e r e A R T thou my M U S E? :::

Av og til er det bare å begynne å skrive. Uten å ha klare tanker i holdet. Men bare et behov for å lage ord og setninger. Av og til er det å skrive, som å leite etter gull. Det nytter ikke stå i bekken og håpe gullet tilfeldigvis skal komme til synet av seg selv. Nei. Av og til må man stikke sila i den våte sanden og sile av, gang etter gang, og kanskje, hvis man er heldig, kommer det til syne noe som glitrer. Men det er ikke sikkert det er gull for det. Det må studeres. Bites på. Testes. Så kanskje, hvis man er heldig, veier det nok til å stå for seg selv og skinne (for eksempel på en blogg).

I dag er det slik. Bekken renner nesten ikke. Drive bare sakte forbi, og skulle det finnes gull på bunn et sted, ligger det godt gjemt.

i dag skinner
solen, men
skinner gjør ikke ordene som bare bli bløte og rare og smaker som gamle oppvakshansker klippet i biter og kokt i grønnskassuppe.

Så den litt rare ettersmaken du kan kjenne
etter å ha lest denne teksten
beklager

jeg lover å bake
ord som smaker
moreller og pai og
fløtefyldte epler med kanel

en gang
foreløpig klarer jeg bare et
bilde

hoy hvor det går og sommeren er snart over

Om å skrive, så har jeg lært at du kommer langt bare ved å begynne å trykke på tastaturet. Og så kommer du enda litt lengre ved å ikke se deg tilbake, bare skrive og ikke tenke bakover eller framover men skrive det som faller deg inn i hodet akkurat NÅ! Og nå¨sitter jeg å hører på ei gruppe fra tyskland som slo gjennom tidlig på syttitallet og besitter det herlige navnet Amon Duul II. De har en herlig vokalist som jamrer seg og et lydbilde som ikke er finpusset og polert. Og der tok jeg den siste slurken av kaffien som var blitt lunket og jeg ser at det bare er tyve minutter til jeg skal hjem for å legge meg på terrassen og hvile til alle lydene i hagen og selv om sola ikke varmer, men har pakket seg godt inn i moteriktige grå skyer, så skal jeg nyte det som ikke kan kalles sommer, men juli, og som jeg vil tenke tilbake på når oktober,november og desember sniker seg inn på oss med sitt mørke og rydder opp etter sommerens fruktbare fest.