som oftere

som når solen smelter

sitt tynne lys

over byen rundt duene

på gatestein og pakker

blendende inn hvite hus

langs fjellsiden

som det, 

som nå,

som gjerne oftere,
skulle ha skjedd

lyset og luften

først når halsrøret strupes

merker du hvor høyt du setter 

luften 

først når solen dimmes

til et minimum hver dag

merker du hvor høyt du setter

lyset 

den korte tiden med dunkelt

lys midt på dagen

pustes, drikkes, gripes

gjerrig

Nå røyner det på.

Det Goretex-beskyttende laget
i hjernen mot mørket
skulle vært impregnert på nytt.
Trøtthet er blitt en grunnstemningen.
Ufokusert oppmerksomhet og
minner som kommer for seint
til øyeblikket.

Hadde bare lyset vært å kjøpe
på flasker som Imsdal-vann.
Kaldt og klart og med adresse
til alle cellene i kroppen.

Lyset jeg rekker å drikke
er på turen fra jobb til bussen.
Et lys som heller ligner
grumset vann i en søledam
med grå skyer av
asfalttyggis

lyset

Når det ikke kommer noen innfall på bussen, får man bare skrive akkurat det. Alt ligner på høst i været denne morningen; vinteren var bare spøkefullt på besøk i forrige uke. Bussen er varm og lukter våte klær. Det er et mandags-skjær i skumringslyset. Dovent, og det lurer på om det er noe poeng i det hele. Gi lys til nok en dag. Lyset er kanskje lei og orker litt mindre for hver dag. Men gi helt opp, gjør det aldri.

lyset

Alt ligner på høst i
været
denne morningen; vinteren
var bare spøkefullt på besøk i forrige uke.

Bussen er varm og lukter
våte klær.
Det er et mandags-skjær
 i skumringslyset. Dovent,
og det lurer på om det er noe poeng
i det hele.

Gi lys til nok en dag.
Lyset er kanskje lei
og orker litt mindre
 for hver dag. Men gi helt opp,
gjør det aldri.

livsgnist er en gjennomtrekk

et vindu på gap
en verden i vind
på vei
inn
lyder og lys fyller
rommet med ute
det skal ikke mer til
enn et åpent vindu
for å bli en del
hel
ere

Lysskygge.skyggelys.

Lys og skygge.

Striper av lys,

flater

av skygge. Flater

av lys.

Stor murt bygning,

mett av lys.

Byen,

våt, av det fuktige morgenlyset.

Tørste trær drikker det.

Fuglene, bader i det.

Jeg,

gnir meg i ansiktet med det.Våkner

igjen

til liv

gult stille langsomt

Høstferielyset stuper inn gjennom vindu, og legger seg som en gulhvit stripe over gulvet og på bordet, og treffer permen på en bok. Det er som om høstferielyset peker på boken, og sier, lese den. Men jeg vet ikke om jeg har lyst å lese den boken akkurat nå.

Jeg vil heller ut. I den klare høstferiedagen, og få høstferielyset i øynene. Puste høstferielufta inn i lungene, og se den kalde høstferierøyken komme ut av munnen min. Så skal jeg gå høstferiesakte mot byen. Og tenke høstferietanker. Gult, stille, langsomt.