gips

og hunden var alltid med
på disse kveldsturene
og alltid den samme jakka
og alltid den samme følelsen;
ikke håpløshet,
heller ikke glede

men noe fra et sted 
pakket inn i gips
stivnet til for lenge siden 
da kroppen ikke ville mer
og han hadde brutt sammen
knekt

den gangen han bestemte seg for 
at det aldri skulle skje igjen