Bussen med plass til alle

Morgenbønn, eller stønn.
Eller bare et sted uten tilsatt sukker.
Midlertidige passasjerer
hutrer på holdeplassene.
Venter på den uforutsigbare bussen
inn i evigheten.

evigheten er for pyser

slik jeg griper etter natten

for å holde fast

i noe evig

slik griper jeg etter meg selv

for å holde det fast

for alltid

men både den som griper

og det som begripes

er midlertidig

så det kan vel sies å være

et fåfengt tidsfordriv

i øyeblikk som rommer

alt jeg ønsker meg

en evighet av

evighet

oi, tenker jeg til meg selv. dobbel evighet. uendelig, uendelig ganger. det var det vi sa, i barndommen (som forsåvidt virker som en uendelighet siden), da vi skulle forsikre oss at den andre snakket sant: er det sant? uten lygerkors? uten lygerkors uendelig ganger? uendelig uendelig ganger? da først, var den andre til å stole på. den andres troverdighet var stilt opp mot den absolutte verdi. noe urokkelig. iallefall var det sånn vi tenkte. men seinere har vi lært at selv ikke uendelig, uendelig ganger, er urokkelig nok. alt er med i dansen.

TANGO MEG MEG!

evigheten er for pyser