gnagende ønsker

 en morgen med minusgrader og småglatt asfalt gjør man blir vàr og forsiktig i ganglaget. ellers er kroppen pakket inn i den varmeste jakka og en god lue. mørket har sivd inn i alle ting og smittet det med sin hulhet. verden står der, stadig småsulten, og gnager på tanker om en ny vår.

trøtt mørke bytter plass med gjemmer-seg lys

lyset var nesten helt borte da jeg gikk mot bussen etter jobb.
kun rester av lys lå og slang i veikanten.
det regnet kraftig.
en våt hund med mann passerte i taushet.
jeg tenkte at lyset må jo renne ut et sted.
kanskje det henger under bladene som insekter.
jeg blir så trøtt av denne årstiden.
det verker i hele kroppen.

lever du?

eller later du
som om livet varer evig
angsten ulmer i mellomgulvet
uten helt å slukke fordi
alt
alt er utenfor vår kontroll

i mørket
blir marerittet levende

håpet ligger gjemt
et sted mellom skumring
og soloppgang

:: ||| E N p o s t r o c k DRØM ||| :::

klokka er over midnatt.jeg sitter i stolen på stua, med store øreklokker, og sluker musikk, trøtt i øyelokka og øm i hodet.nok en sommerdag er forbi.nattemørket presser seg på vindusruta.men en enkelt taklampe holder mørket ute.jeg sitter her og er tom.tom og trøtt.har mest lyst å lukke øynene og synke ned i en drømmeløs søvn.slippe mørket inn og bli ett med det.løse meg opp i kjølig luft uten lys, slik at stjernene kan skinne gjennom meg.stige opp over byen og høre fulle mennesker rope og sloss over spilt øl.stige høyere og se byen som tusen små lys langt der nede.stige høyere, og alt lys blir mørke.men stige høyere, og en stripe av lys skinner fram over horisonten.og jeg stiger høyere, og horisonten utvider seg til en hel sirkel av lys, og så ser jeg jorden, både der det er natt og der det er morgen eller kveld.så stiger jeg bare høyere.og høyere og ut av bevisstheten sitter jeg tilbake i min egen stue.hører det siste musikkstykke dø ut i øreklokkene.kroppen er i fast form og jeg klarer å reise meg opp for å krype til sengs for å synke ned i en drømmeløs søvn.