hilser fremover

et innlegg fra stolen på jobb.
med kaffi i koppen.
og tastaturet knatrer
om ikke muntert, så velvillig nok
til at ordene formerer seg
til setninger 
jeg forhåpentligvis også vil 
like i fremtiden.

dette er en hilsen fremover
fra en bakoverlent lærer
i pausen med koppen
det snart ikke er mer kaffi
i.

framtidsplaner

Nå nærmer jula seg(julaften), sier vi gjerne.

Men er det jula som nærmer seg meg, 

eller er det jeg som nærmer meg jula?

Eller beveger vi oss mot hverandre?

Uansett så kolliderer vi en dag, og der sitter jeg i faget på jula, eller jula i fanget mitt.

Eller begge deler.

Når jeg tenker meg om, så tror jeg det er jeg

som nærmer meg jula. For jula er allerede bestemt.

Plottet inn på kalenderen, og plantet et stede der inne i framtiden.

Tiden er et rullebånd det ikke går å løpe mot. 

Når jeg tenker meg om, er tiden et rullebånd 

med en tredemølle på. Uansett hvor fort jeg løper

så går ikke tiden noe raskere. Og selv om jeg stopper helt opp.

Tiden ruller videre på båndet, mot jul, mot vår, mot alt det 

som er plassert på kalenderen for framtiden.