En gråspurv under den blå himmelen

En gråspurv under den blå himmelen.
På et gjerde sitter det en til.
Det er ikke akkurat kvitter de lager,
men noe velkjent allikevel.

gull i gråstein

himmelen er grå
som dagen er grå

som snøen er grå
i veikanten.

men der skinner
en gul varm stripe
av urin

Når himmelen trenger ro

Konturløse møter i
kaldt vinterlys.
Landskapets munnkruv,
i lag på lag.

Hysj-på-dere,
demper himmelen
jorden. Så lett.
Så hvitt.

stemningslodd

himmelen er tom
for
bare et tykt
skygrått lag
fargesetter
landskapet

så vidt jeg kan se
ingen
tegn til sprekker
i skydekket
i nærmeste
framtid

solnedgangsrefleksjoner

dagen er en åpen munn
solen er en tunge som
synger over himmelen

raden av gule tenner
i horisonten
er det siste vi ser
før kvelden lukker
gapet og ganen
blir en svart himmel

trø med varsomhet
for svelget og natten
har samme farge

de siste timer av en høstdag

endeløse dampskip
driver lydløst
på det luftige havet

buktende skumbølger
rir brusende
på den salte himmel

i vest
står fyrtårnet
snart sluknet

frihet

en grønn saftig
sukkerertebelg
bølger mykt
fra ganene og
fingertuppene mine
griper en ny

tanke åpner seg

himmelen er blå