fungus farao

skulle rydde rudt på rommet mitt i kveld. tørke støv liksom, og la det se litt reinere ut. ja, det var tanken, intensjonen, drømmen og håpet på en gang. satt støvsugern i støpselet og vandra rundt på gølvet etter store dotter mørkegrå lavtsvevende luftskip. og jaggu var det nok å ta av. strategisk plassert i alle kroker og kriker. og ikke for å snakke om under senga. og sånn, etter det, ommøblerte jeg litt på kleshaugene, og fikk sopt skitentøyshaugen sammen og stappan oppi skittentøyskurven. det gikk liksom helt greit. et par tepper fikk jeg rista til og med. men så kom jeg til å bøye meg ned for å plukke opp en sokk eller noe, og der kasta jeg blikket inn mellom skapet og veggen. en liten-mørk krik innomver mot veggen, som det ikke hadde slått meg å gjøre noe med. den var for smal for kost og støvsuger, men stor nok til å skyte en lommelyktstråle innover. og med en liten lommelykt fikk jeg trengt dypere inn i krikmysteriene på rommet, enn jeg før hadde våget meg. mest av alt så det mørkt og støvete ut. spindelvev kunne jeg og se. men nå kunne jeg ikke la kriken være uåpnet, så som en arkeolog på jakt etter gamle faraoer og mumier og denslags, halt og dro jeg ut skapet fra veggen, og tok meg innover i kriken med lommelykta i hånda. etter litt vandring med støv og spindelvev kom jeg fram til veggen, og i lyset av lommelykta kunne jeg se det jeg aller helst ikke hadde lyst å se. sopp. sort og grå sopp-mugg. en tredjedel av veggen og herlige allverdens levende organismer som ikke krever mer enn en mørk fuktig krik. ja ja. får varsle huseieren. får la være å krype i mørke kriker heretter. bare la det være.