turfs going sodium chloride soda pt. 5

Og der var vi på vei tilbake. Havet er blitt til asfalt og brettet er blitt en bil. Men tankene streifer stadig innom de korte intense øyeblikk på en bølge med skum, og viljen legger seg løvtynt lag på lag mot iniativet til en ny surfehelg. Til høsten tenker jeg.

turfs sodium chloride soda pt 4

lørdag ved stadtlandet. ingen vind. ingen bølger. men åtte flytende "bergensere" flytende i sjøen ligger klare til fange en mulig bølge som tilfeldigvis skulle komme snikende forbi. men, den kom ikke. den kom ikke. den kom ikke. som om denne setningen var en liten og pinglete bølge som ikke lot seg surfe på, så kom den ikke. men vi ventet. og vi ventet. og vi ventet. men, den kom ikke, den kom vel kanskje litt. den kom vel kanskje litt. den kom vel litt mer. den kom som en større bølge. den kom som en bølge som kanskje var noe. den kom som en bølge som kanskje var noe. den kom som en bølge vi så der komme og som vi plutselig skjønte at var noe å surfe PÅ! og hei hvor åtte mann la seg på magen og padlet som besatt for å rekke bølgen og reiste seg, og sto, og hey hvor deilig det var i 3 sekunder å ri på bølgen som endete i et hvitt skumras og åtte "bergensere" lå i sjøen som tinnsoldater rundt om.

nå skal vi synge Fairy Tale for å imponere den svenske gjengen som er litt flinkere til å surfe enn oss her. antagelig imponerer vi ikke. men etter to øl tenker vi at det er jo helt greit.

siden skal vi på stranden og brenne bål.

det er fint
her
på
stadt
landet

turfs sodium chloride soda pt.3

så var vi framme. framme ved surfehotellet Lapoint. Og det er vel egentlig ikke mer enn et vanlig privathus, gjort om til et tilholdssted for 20 gjester, med kjøkken, bad og stue. Vi deler huset med en gjeng svensker, som utstråler en langt mer komertabelhet i forhold til surfing, det å snakke om surfing, og alt annet som innebefatter surfing som tema. Men jeg skulle vel ha sagt,
de utstrålte.

i går utstrålte de dette langt mer enn oss. 8 vestlendinger, som langt fra kunne skryte på seg å ha gjort mer med bølger, enn å bli våt av. Men i dag, føler jeg saken foreligger på en annen måte. For 8 vestlendinger, har i dag gjort havet til en bekjent. Kanskje til og med til en venn. I dag kan vi snakke om surfing som tema, referere til erfaringer og late som vi har litt peiling.

så nå ligger vi tilbake på surfehotellet og kjøler oss av med en pils og kanskje en kaffi, og venter på at noen skal bestemme seg for om vi skal grille, eller om det blir fellesmiddag med lasagne. i morra venter nye bølger. nye forsøk og nye fall. men og nye små glimt av å klare, av å føle den intense gleden av å ri på en av havets lange vannvalker. vi gleder oss.

turfs going sodium chloride soda pt. 2

Så var vi her. Ikke helt der vi skal, men her på en kai på isane. Et øde sted på en øde plass i intet. Og der var vi ombord på ferga, og vips var vi på veien igjen. Bare nå uten blogger bak rattet. For første gang på ni timer og 450 kilometer.

Norge på langs med sola inn fra øst i nedgang, er bra saker. Fjorden ligger blank og det gnistrer hvitt fra fjerne tinder. Det hviler en nasjonalromantisk stemning over hele bildet. Det eneste vi mangler, er en brudeferd fra gamledager.

Stemningen i bilen er god. Drømmen om bølgene er ikke fjern. Stadt suser i det fjerne og klapringen fra rastløse surfebrett er lyden vi kjører etter!

turfs going sodium chloride soda pt. 1

Før vi kan kjøre til stadt, trenger vi en bil å kjøre til stadt med. Den er jeg på vei for å hente nå. På båten døper jeg turen med en kopp kaffi. En tur, som kanskje vil lære meg, at surfing, lett er vanskelig. Og at sjøen i mai, varm er langt i fra.