På vei til bussen gjorde menneskene jeg syklet forbi, plutselig et voldsomt rykk. Og jeg så fordreide ansikt snu seg, da jeg passerte. Det må ha vært lyden av at jeg brøt lydmuren. For jeg tråkket alt jeg hadde på sykkelen av sølv. Jeg ville rekke å kjøpe klementiner på butikken, før bussen gikk. Og jeg rakk det med tre nødskrik og et hoy! mister busskar, stopp den kjerra. Psyh, sier bussdørene når de lukkes.