DET VAR SOM Å VÆRE DER PÅ NY

for en ny blogg det er blitt

og det er sommerferie

og sommerferie gjør at det å leve blir på måte som skiller seg fra livet når

det ikke er sommerferie

for eksempel gikk jeg rundt i byen uten å vite hvorfor jeg gikk rundt i byen

jeg hadde tiden i lomma

plutselig bestemte jeg meg for å gå der jeg egentlig ikke følte for å gå

for eksempel sa jeg til meg selv

hvor skal jeg gå? jeg kikket meg rundt og følte ikke for å gå langs strandkaien

så da gjorde jeg det. jeg rundet hjørnet og kom opp til sparkjøp. der hadde

jeg ikke lyst å gå, så jeg gikk inn der.

det var ikke meningsløst

det var motstandsfullt

som for eksempel da jeg ikke hadde lyst å gå gjennom avdelingen med amme BH-er (noe som jeg selvfølgelig måtte)

så gikk jeg ut av sparkjøp og videre langs strandgaten. måtte plutselig på do og gikk inn på kløverhuset. der tok jeg heisen opp i øverste etasje, for der var toalettene. men det kostet ti kroner å gå på do der, så jeg gikk alle trappetrinnene ned til første etasje igjen

da jeg kom ut på gaten fortsatte jeg å gå der jeg ikke hadde så lyst å gå

det tok lang tid å komme hjem jeg måtte omsider jekke litt på prinsippet for å bevege meg i riktig retning

jeg opplevde byen på en helt annen måte det var så mange gater og smau og til og med parker! jeg ikke hadde sett før som jeg plutselig oppdaget

jeg var som en turist fordi jeg gjorde ikke sånn jeg alltid gjør

gult stille langsomt

Høstferielyset stuper inn gjennom vindu, og legger seg som en gulhvit stripe over gulvet og på bordet, og treffer permen på en bok. Det er som om høstferielyset peker på boken, og sier, lese den. Men jeg vet ikke om jeg har lyst å lese den boken akkurat nå.

Jeg vil heller ut. I den klare høstferiedagen, og få høstferielyset i øynene. Puste høstferielufta inn i lungene, og se den kalde høstferierøyken komme ut av munnen min. Så skal jeg gå høstferiesakte mot byen. Og tenke høstferietanker. Gult, stille, langsomt.