Aske

Mens temperaturen holder seg ned mot null grader på morran, vil det tikke inn på bloggen fra bussen.

Alle trodde det skulle partikkelfritt over hele landet i dag, men plutselig dukket det en liten askegjeng over vestlandet og satte flyene på bakken. Jeg har tatt en askesjanse på at det lar seg fly fly på lørdag.

Ellers er det tanketomt disse asketider.

Tenk at en liten vulkan på island, skulle bli så stor. Smeltet is i lava og riktig vindretning, er alt som skal til.

hadde planer om å dra til roma. men så kom det en askesky og mørkla hele planen. men ingenting så trist, at det ikke er morsomt for noe.

jeg var nysgjerrig hva landene som er berørt av askeskyen skriver i nettavisene sine. og jeg kan jo ikke tysk, så fikk google til å overserre. det ble til enkelte flotte oversatte setninger. noen eksempler følger:

I løpet av askesky

Etter utbruddet på onsdag Vind driver askesky fra Island til det europeiske kontinentet.

Skyer av vulkansk aske unngås ved piloter noensinne

Alle fire motorene sviktet, jet var seiler til misnøye for passasjerene mot krasj. Bare i 4100 meters høyde mannskapet klarte å returnere for å starte motorene.

Fra nederlanske aviser:

Schiphol flyplass og flyselskapene anbefaler at passasjerene er mer før de drar hjem for å sjekke sine fly.

Hvorfor støvet er farlig å fly

rolige dager om å bruke krefter

Det er rolige dager på jobben. En helt ny opplevelse.

Kom over et sitat av Søren Kierkegaard som sier

mye:

Akk, når man betrakter menneskenes liv, må man ofte si med sorg: De vet ikke selv hvilke krefter de har, de forhindrer seg selv i å få det å vite, fordi de med de fleste krefter arbeider seg selv imot.

Bevegelseshastighet

Sola og menneskene i byen en kaldværsmorgen. Bilene og bussene. Brosteinen.

Alt er i sin faste form. Men ingenting er det samme. Ingenting er aldri det samme. Det kan virke sånn, men det er bare bedrag.

Alt er hele tiden i bevegelse. Fasthet er grader av bevegelseshastighet.

Det går over

Det har satt seg en snue i nesen. Det drypper og renner, jeg nyser det spruter.

Nytter ikke sykle da. Snyter meg på bussen.

Hadde besvær for søvn i natt. Den ville ikke snike seg på. Søvnen. Sparsomme typen.

Utganspunktet for gleden er en annen i dag. Jeg er for tydelig for meg selv. Trøtt og tett og irritabel. Men det er helt greit. Akkurat nå liker jeg å hate litt. Det går over.

det er en gleder men det betyr ikke så mye

det er mange ting jeg er.

men liv, er det jeg er bare,

om alle de andre tingene ikke lenger er.

det er en gleder i å miste seg selv,

og en glede i å få seg selv tilbake.

jeg vet ikke om dette gir mening,

men det betyr ikke så mye

Det er mandag morran sol skinn. Sykkelen får hvile. Bussen støver avgårde. De første strålene fra sola står vannrett inn.

Det hender, enkelte morgener. Uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Jeg finner meg selv så satans glad. Det stråler i hele organismen.

Jeg kan ikke framkalle det selv. Det kommer plutselig og forsvinner plutselig. Men det skjer ofte når jeg sykler eller pusser tennene mine om morran.

Jeg tror det skjer i øyeblikk jeg klarer kjenne livet, som det strømmer gjennom organismen. Ingenting annet er i øyeblikket, enn det at jeg lever. Jeg bare er det levende, og det levende er meg, til jeg blir meg selv igjen.

Tørr asfalt og midt i blinken sykleføre. Men første dagen etter påske på bussen. Myk start.

Det er litt som et nytt år, nå, etter påske. En ny årstid i det minste. Noe som bør innebære ny fortsett: jeg skal sykle masse! Opp og ned, bort, og hit og dit. I all slags vær, i alle slags gir. Fram og tilbake.

vår sykkel

tilbake fra påskeferie.

vår er ikke lenger

rusk i minnet, men grønne

stilker stikker rett opp her

og der

borte, ser du han? sykkel-

gutten. så opp

til pedalene

klar

for alt

HER ER EN VIDEO JEG KOM OVER
LETT FIN FLOTT UNDERHOLDNING
NÅ SOM DET ER VÅR