En av de dagene da kaos rår. Snøen har lava ned i hele natt. Landskapet var som en sandørken av snø. Alle spor glattet ut.
Forholdene var svært vanskelige på sykkel. Jeg mått jobbe for å komme meg framover i nedoverbakke.
Plutselig hopper kjettingen av. Jeg forbanner snøen. Er blåkald på fingrene når kjettingen er tilbake på.
Jeg kjemper med dårlig tid og snø-allpakka. Men rekker bussen med irriterende god margin. Jeg sitter og peser med de kalde fingrene mine, mens sjåføren gjesper med sine halvåpne øyne og tar alt helt ned ro. Men rollene blir fort byttet. For buss-sjåføren må nærmest stå og gasse i nedoverbakke og manøvrere klokt og smidig mellom brøytekanter og stillestående traffikkspinnere - småbiler med latterlig dårlige dekk.
Når skal vinteren slippe taket? Sluke seg selv med snø og is og forsvinne.
1 kommentar:
hehe,spinningtreningen begynner å bli avansert. Meier og ski er det som gjelder-glem dekk og hjul. Vinteren kommer nok ikke til å sluke seg selv med det første - så mye snø som den spyr ut virker den temmelig mett :)
Legg inn en kommentar