som rester

i bunn

av en kopp

kaffi

som spor

på en ordløs vei

deg

lou reed i tweed

det er torsdag, og jeg må jo ha innslag av andre ting enn bare pompøse dikt og svulstige hverdagsbetraktninger. som en ivrig bloggleser, hender det jeg kommer over nevneverdige saker/sider. her er en artig liten bloggsak fra sverige. konseptet er: ta en et kjent navn, finn hva det rimer på og photoshop både navn og rim sammen. slik får man Bjørk som Kaptein Kirk, Ghandi som dandy og Brain Eno som albino. Se flere på bloggen Lou Redd i tweed

Lysskygge.skyggelys.

Lys og skygge.

Striper av lys,

flater

av skygge. Flater

av lys.

Stor murt bygning,

mett av lys.

Byen,

våt, av det fuktige morgenlyset.

Tørste trær drikker det.

Fuglene, bader i det.

Jeg,

gnir meg i ansiktet med det.Våkner

igjen

til liv

hurra for norge

natten før dagen før

hipp hurra og gratu

lerer og iskrem i

skjegget

ansikter som veier

i vinden

røde kinn

hvite tenner, og

den blå spontane gleden

over å se en kjenning i toget

mennekser som stimler

staskledte mennesker

kledt i slips, sølv og

sløyfer

de fine

vonde

skoa og sliten

i ryggen -

er det mulig å finne en ledig benk

å sitte på?

dagen da alle går frivillig

i endeløse køer

tonesatt av korps

heiarop, flagg

og faner

de som ikke går i kø

står og ser på

vi får det ikke mer gøy

enn vi...?

spiser is

den dagen!

ebbe ebbe ebbe. ebbe ut.

jeg skulle ut og gå. hadde drukket kaffi

på et utilgivelig tidspunkt. men gav blaffen i det da.

gåturen gikk over i lange luftige steg, til tider med

begge føttene uten bakkekontakt. også kalt

jogging. kroppen sa dytt!

meg gjennom denne verden, dytt!

meg til du kjenner den velsmakende blodsmaken. dytt!

så

der jogget jeg i dongeribukse

allværsjakke

med mobilen i baklomma

på noe som kan ligne utgåtte fjellsko. sparket

bak av en sterk kopp kaffi.

med

god motstand i vinden. opplyst av en dunklende solnedgang.

trærne kastet lange skygger på tvers. pusten

gikk dypere. så svien stod i lårende

da

jeg satte farten opp. bortover. langsved

vannet. gjennom

skyggene, mellom

lyset, foran

tankene, over

modig, under

det rastløse grepet fra en ny dag på vei inn

svimmel fra et liv på en dansende

planet. yr

av den grønnsprengte våren.

svett.

stille

gange.

pust. se

der. en and på vannet. ørsmå

bølger bak.

så tørst jeg blei.

trøtt.

trist.

glad.

bemerkelsesverdig selv-omtenksom

gikk jeg hjem for å spise

kveldsmat. dusje. så

sove.

ebbe ebbe ebbe. ebbe

ut

av dagen.

Snø ikke kaos

Dro gardinene til siden. Oi. Der stod det foran meg. Snø på buskene. Snø på gresset. Snø på bergen.

Men allerede nå har sola gjort jobben, og sveipet det meste bort.

Har det alltid vært sånn,tenker jeg. Først i det siste har jeg begynt å legge merke til. Hvor mange det er som bære på en kopp kaffi om morran. Og ikke bare kaffi-ta-med-kopp fra narvesen. Men store termokopper med hank og lokk. De ligner bøssebærere med dårlig tid.

Det er et bakeri jeg går forbi hver morgen tidlig. På små bord sitter allerede mennesker og prater og leser aviser. Jeg er i en storby. Berlin eller stockholm. Det er like før jeg slipper alt, og slår meg ned selv. Men virkeligheten slår meg i hodet med sine to minutter til bussen går.

soltre

det er vinden jeg snakker om

steinsliperen sitter ved steinsliper-redskapet sitt

sliper en ljå, kvesser en kniv kalde

gnist gjennom

klær mot hud

mot marg

mot bein mot

tålmodighet

prøv å si disse ordene når du hakker tennnner

gåsehudbølgebrus over nakkevirvelbruskbukt

å hvor egoistisk jeg er mot meg selv

klokken er tre minutter på midnatt

åååååå

hvor jeg stritter imot

det forestående

natten kommer til å vinne

med sin stille mørke stahet

jeg må i seng

ikke bare legge årene inn

men drukne meg i søvn

flyte vilkårlig avsted til

plasser jeg ikke har lyst å

flyte til

ett minutt til i morra

uka er uunngåelig med alle sine

dager, pent, pyntelig på en rekke

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

de står som flyvertinner:

velkommen, fest setebeltene

vi vil nå informere om dagen

du blir vekket klokken kvart på 7

du må rekke bussen ti over halv åtte

du er på jobb til 4

middag halv 6

en dusj

femten sider i en bok

en tur

i seng

søvn

takk for at du reiste med air mandag

på gjensyn

flyturen er allerede startet. klokken er 00:06

hahaha

jeg stritter i mot!

00:07

men den jeg møter i om litt over 6 timer

kommer til å hate meg:

hvorfor kom du deg ikke i seng?!

egoistiske bavian

neste gang, tenker du litt på meg også

som må stå opp

kvart på syv, hver morgen

00:09

jeg gikk og la meg

evigheten er for pyser

slik jeg griper etter natten

for å holde fast

i noe evig

slik griper jeg etter meg selv

for å holde det fast

for alltid

men både den som griper

og det som begripes

er midlertidig

så det kan vel sies å være

et fåfengt tidsfordriv

i øyeblikk som rommer

alt jeg ønsker meg

en evighet av

evighet

oi, tenker jeg til meg selv. dobbel evighet. uendelig, uendelig ganger. det var det vi sa, i barndommen (som forsåvidt virker som en uendelighet siden), da vi skulle forsikre oss at den andre snakket sant: er det sant? uten lygerkors? uten lygerkors uendelig ganger? uendelig uendelig ganger? da først, var den andre til å stole på. den andres troverdighet var stilt opp mot den absolutte verdi. noe urokkelig. iallefall var det sånn vi tenkte. men seinere har vi lært at selv ikke uendelig, uendelig ganger, er urokkelig nok. alt er med i dansen.

TANGO MEG MEG!

evigheten er for pyser

gardinkjolevår

der står hun

i døråpningen

ut mot hagen

danser den

slørhvite kjolen

fram og tilbake

lydløse fottrinn

på solstråletær

frisk pust som

bjørkebladeknopper

denne sjansen vil jeg ikke la gå fra meg. reiser meg opp

bukker til henne

men så er hun plutselig borte

jeg går ut i hagen og

hører henne le i toppen av et tre.

skyhvite dotter

driver sakte

gjennom hodet

øynene er en blå

refleksjon av mitt

eget sinn

munnen er grønn

blodet lukter

jord

der danser hun

igjen

(det er den evige

runddans)