Nå nærmer jula seg(julaften), sier vi gjerne.
Men er det jula som nærmer seg meg,
eller er det jeg som nærmer meg jula?
Eller beveger vi oss mot hverandre?
Uansett så kolliderer vi en dag, og der sitter jeg i faget på jula, eller jula i fanget mitt.
Eller begge deler.
Når jeg tenker meg om, så tror jeg det er jeg
som nærmer meg jula. For jula er allerede bestemt.
Plottet inn på kalenderen, og plantet et stede der inne i framtiden.
Tiden er et rullebånd det ikke går å løpe mot.
Når jeg tenker meg om, er tiden et rullebånd
med en tredemølle på. Uansett hvor fort jeg løper
så går ikke tiden noe raskere. Og selv om jeg stopper helt opp.
Tiden ruller videre på båndet, mot jul, mot vår, mot alt det
som er plassert på kalenderen for framtiden.
3 kommentarer:
En presis analyse å påpeke svakheten i utsagnet at'jula nærmer seg' når den jo er urokkelig datofestet! Et lite innspill bare; tiden går faktisk saktere jo fortere du selv løper på tredemølle.Ikkesant? Jo lenger du holder på, dess saktere går tiden. Det blir naturligvis en følelsessak
Bare innspill :)
bra mente jeg..
Legg inn en kommentar