Bussen er dog like standhaftig som alltid. Morgenberedt og parat før verden har tatt sine første store åndedrag, og spurtet til bussen.
Dagen åpner seg sakte, som om noen knyter opp en liten skinnpung, med overraskelser oppi. Hører jeg denne dagen klirre i sølv, eller gull? Det gjenstår å se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar