en fremmed fugl

det var noe jeg leste i dag.
som om en fremmed fugl, kom
forbi. ulik alle andre.
jeg visste ikke hva jeg skulle tenke. eller
tro. men det var en fin opplevelse.

Slik så fuglene ut:
Den vanvittige: Og takket være vanviddet,
har jeg funnet både frihet og trygghet;
friheten ligger i ensomhet, og tryggheten
ligger i å ikke bli forstått. For de som forstår
oss, slavebinder noe i oss.

Kahlil Gibran "Den vanvittige" 1918

fem på vår

det er lørdag
formiddag

sitter på
biblioteket

tar en kaffi
trall i tankene

leser dikt. og
skriver noen egne

mildt sagt vår
i lufta

sakte fart

med en hastighet
på 60 hjerteslag
i sekundet
ligger jeg på rygg

og fins

på tiden. overtaket

det er på tredje
dagen tøyet ligger
fortsatt i vaskemaski-
nen. hukommel-
sen er ikke slik jeg har
glemt den var. til og med
hårstråene husker ikke
grå der de krokformet gror
ned bak

øret.

nei tiden er ingen tann.
mer som en kjeve
full av tenner! som gnager og
gnisser på kjøtt marg og
helt inn til beinet,
sånn sakte.

men jeg er ingen tørr kvist heller.
sevjen gjør meg fortsatt vanskelig
å knekke. ha ha ha
sier jeg, og ler av tiden. knebler
sekundviseren med ett bein. holder
langeviseren i politigrep. og
slår lilleviseren i håndbak.

men nå
er det på tide å få gjort noe.

remote control

drømmer er på ON
verden er OFF
life is ON HOLD

drømmekartoteket

mitt eget lille.

i natt velger jeg:

B

bejubles

best

batman

bankraner

natten og jakten

jeg er trøtt og lager
stille løvebrøl.

drømmen er mitt bytte
jeg skal jakte
legge ned gå i
strupen holde fast
pine langsomt.

eller var det
omvendt?

Flaskepostordre til drømmeland

Jeg skriver en lapp før jeg legger meg.
Putter den i en flaske,
og setter den på nattbordet.
Legger meg til å sove,
og håper finne flaskeposten igjen,
i et annet land.

Hvis jeg finner den, vil jeg lese:
ER DET MENINGEN DRØMMENE
SKAL VÆRE SÅ RARE? OG
UFORSTÅELIGE?
KAN JEG IKKE GJØRE NOE
SPENNENDE, SOM Å FLY
FOR EKSEMPEL? ELLER Å
SVEVE VEKTLØS I VERDENS-
ROMMET? LA OSS BESØKE
EN PLANET I ET ANNET
SOLSYSTEM!

PÅ FORHÅND TAKK!
MEG

grunnlag

I det klare lyset,
fra nøkkelhullet.
I de rolige stemmene,
gjennom veggen.

Mellom to sterke hender,
og to milde øyne,
ble håpet
til.

fra en hulemann i byens lørdags gange hjem

det var skikkelig skikkelig kaldt
ute. på fingrene
vinteren satt som et skudd
på nesetippen og frostrøyken
ble hengende igjen som lokomotivdamp. jeg
hakket avgåde med tennene mine
langs store lungegårdsvann med tanker
i varme baner rundt vifteovnen hjemme.
det moderne mennesket sitt bål. som når jeg sitter
rundt det med stjernene
på utsiden av rommet. fornøyd
med dagens fangst (for eksempel en mammut.)
men før jeg kom hjem
måtte jeg fryse litt til. litt
mer på fingrene og
litt mer på tærne. enkelte vindkast
slo følge. men forsvant stort sett inn blant
de nakne trærne.
dagen rant over i kveld. og stjerne
prikket fram på den himmelhøye kuppelen.
den siste dråpen dag rant inn i nøkkelhullet, da
jeg låste huset opp. endelig hjemme
startet jeg bålet og laget en liten bloggtekst
på huleveggen.