Regn fra oven. Mørke skyer og sølevannsbris fra vest. Vindusviskere klarner sikten, klarner sikten, klarner sikten, klarner sikten. En dame, uskodd for været, henger i en paraply og ballanserer på kanten til ankelbrudd over veien.
Dårlig vær. Mørke skyer under øynene. Trøttheten svever i lufta som gresspollen og gir reaksjoner som tørr hals, svie i øynene og gapende gjesp. En god tanke, hengende etter et minne om sol, ballanserer på en line over en morragretten innsjø. Tappert men tapt.
Bussen uler som en ulv og sluker regnvåte passasjerer, med paraply og det hele.
2 kommentarer:
..og jeg kom til å like den sangen! Og jeg kom til å like denne teksten. Veldig fin var denne den, jeg er imponert over produktiviteten på bussturene :)
takk takk! jeg er imponert over at du tok referansen.
Legg inn en kommentar