søndag, juni 14, 2009

Med en saltklype

På vei fra byn. Månen er bare halveis til stede. Kanskje akkurat som meg. Et brusende øl-hode-susende sko-trinn-sjonglerende. Asfalten er lengre enn tankene legger seg som tepper tenker trær langs stien tar tid til tolmodig reflekson om pannekaker bør jeg lage det? Fuglene kvitrer. Gresset gror og. Månen ruller sagte langs aksen til en forutbestemt skjebne. Jeg ser på månen, og vi er forskjellige,tenker jeg. Til månens ufordel. For jeg ruller og. Men ikke i bane. Ikke på sportet av det som kan forutsees av en kalender, eller ball av krystall. Men den klare lyse sommernatta vet godt hvem jeg er.

Ingen kommentarer: