jeg sitter her en kveld
blant mange
kvelder og venter
på ideen
på innsikten
på den evigvarende løsningen
på mitt eget prosjekt.
om å bli en litt annen.
en litt bedre.
en litt tøffere.
en litt mer som Kolbein Falkeid. med
sitt skjeggete blikk
på verden fullt av
gråt og
glede, tap, tristhet og
et liv i lengsel etter havet.
på bølgelengde med det
å være menneske
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar