Tiden lar det uungåelige være uungåelig. Og derfor ble det 17mai i år og. Knall og sprett og hiv og hoy, for folk flest. Men jeg er av dem som liker denne dagen best på avstand. Derfor satt jeg stor pris på utefrokosten vi hadde i kollektivet, der skarptromme-trommingen og tuba-trompetingen kun var som et øresus i det fjerne. Men atmosfæren var til stede dog. Det norske flagget hang provisorisk fra terrassen og blafret tappert i det som var en svært liten bris. Og en av oss hadde alt tredd på seg en bunad. Ikke mindre enn en Bolsøybunad. Så der satt vi, og nøt dagen på avstand, uten stress og kaos og kø og russ. Til dessert hyllet vi Norge med sprudlevin og jordbær. Skålte til bekk og foss og Kjelland og Lie.
Etter frokosten feiret vi videre på sofan. Til The Wire. Herlig god serie med kvalitet.
Hipp, hupp og hurra for at det er 365 dager til neste 17mai.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar