Et tidlig sukk

Snart er juli på midten. Og da er sommeren på midten. På midten er ikke så bra, for da er alt på vei nedover. I alle fall sett fra mitt vinkel. Men noen liker høsten. Og for dem er sommerens midtpunkt, bare en punkt på en graf som stadig peker oppover. Høsten kan jo være fin den. Lun inne, bak en bok, under en lampe, ved siden av en kopp med kaffi og rundt lydene av knirkende vegger og regnet som trommer på vindusruta. Det er bare det at høsten er så mørk og lang. Himmelen er så lav, og hele høsten går jeg krumbøy rundt, akkurat som om jeg er redd for å skalle i en regnfull sky. Men høsten er jo og rein luft, semesterstart, konserter og bokslipp. I år skal jeg møte høsten med større tro på høstens iboende kvaliteter og muligheter. Kanskje høsten og jeg kan bli bedre venner?